– Handikappede mennesker hopper ikke over tilhengerfester

Dårlig opplevelse: – Det er greit at det er fellesferie og fullt og alt det der altså, men vet du hva? Handikappede mennesker har ikke alltid folk med seg som kan løfte rullestoler over hodet. Arkivfoto: Paal Even Nygaard

Dårlig opplevelse: – Det er greit at det er fellesferie og fullt og alt det der altså, men vet du hva? Handikappede mennesker har ikke alltid folk med seg som kan løfte rullestoler over hodet. Arkivfoto: Paal Even Nygaard

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Kjære FjordLine. Takk for turen, som man bruker å si.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg har tatt en tur med deres båt M/S Oslofjord fra Sandefjord til Strømstad, og nøt den gode overfarten sist torsdag morgen den 28.7.2016 da havet var på sitt blåeste og flotteste.

Da jeg bestilte turen gjorde jeg dere oppmerksomme på ett avvik; vi trenger handikapparkering. Jeg skulle ønske jeg krevde mer på forhånd. Ironisk nok snakket vi om at dere var kritisert i avisen dagen før, så vi tenkte noen hadde skjerpet seg.

Inn på båten blir vi dirigert i beste mening mot noe vi tenker er en parkeringsplass i nærheten av heisen, inniblant diverse folk som er dårlig til bens.

Det er flott at dere har satt opp kjegler slik at det blir en halvmeters passasje mellom bilenes sider. Men handikappede mennesker hopper ikke over tilhengerfester.

På vår bils bakluke står det med store bokstaver at rullestolheisen krever 3,5 meter fri bane bakover, og de fleste bilister i det fri respekterer faktisk dette, så det var ganske sjokkerende da vi oppdaget at bilen bak ble geleidet 15 cm inntil vår bil. Jeg syns det er rart at en ansatt mann med gul vest ikke er oppmerksom på det nettopp på dette dekket.

Om min venninne, som er avhengig av rullestol hadde hatt med sin vanlige, elektriske rullestol, hadde vi rett og slett ikke kommet ut av bilen.

Turen mot heisen starter så med at jeg som ledsager må løfte rullestolen (heldigvis den lille manuelle) over hodet og nærmest hoppe over tilhengerfester gjennom fire rader med biler for å komme til heisen.

Dere skjønner det, at dette holder ikke.

Det er greit at det er fellesferie og fullt og alt det der altså, men vet du hva? Handikappede mennesker har ikke alltid folk med seg som kan løfte rullestoler over hodet.

Da vi langt om lenge kom oss opp, var teppene i korridorene tykke og fine for alle som har bein å gå på. For de som må trille er de et mareritt. Som å jogge i sand. Nok om det. Alle var enig om at det var en fin tur, det var tilogmed tilbud på svinefilet.

Da vi skulle ned på bildekk igjen etter endt overfart var vi selvsagt avhengig av heis. Det fins heis . Vi sto nærmere en time og ventet og så heisen gå opp og ned full av folk med handlekurver fulle av ølbrett.

Da båten la til kai, ble jeg såpass irritert og stresset av å se halvfulle heiser åpne seg gang på gang, at jeg begynte å trykke pensjonister inn i heisen. Ingen skade skjedd.

I all viraken hadde vi glemt regel nr 1, nemlig hvor vi hadde parkert. Ingen fare, jeg spør en mann med walkie-talkie hvor handikapparkeringen er, så vi tar heisen dit. Det føles nesten unødvendig å si at han tok feil.

Så vi måtte ta heisen igjen.

Men vi kom oss av den båten. Med rullestolen over hodet. For første og siste gang. Skam seg.

Med hilsen deres ekskunde, Camilla Naphaug Thorsen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken