Forbilde eller egoist?

UKLOKT: Noen samler seg til fest tross opfordringer om ikke å gjøre det.

UKLOKT: Noen samler seg til fest tross opfordringer om ikke å gjøre det. Foto:

Av
DEL

LeserbrevKorona-smitten lammer Norge. Regjeringen har iverksatt de mest inngripende tiltakene i ditt og mitt liv siden andre verdenskrig. Det manes til en nasjonal dugnad. Mens den ekstraordinære situasjonen lokker fram det gode i mange, står oppførselen til andre til strykkarakter. Til en flau og tankeløs strykkarakter.

Det er fredag kveld: Elever fra Sandefjord videregående skole samles til fest. Til fest - bare vel et døgn etter at statsminister Erna Solberg gikk på talerstolen og bekreftet det vi hadde hørt rykter om: Samtlige barnehager og skoler stenges. Blant annet. Skal koronaviruset stoppes, er det nødvendig med ekstreme tiltak.

Elever? Sammen? Fest? Jeg er også en far, og vet godt at vi ikke alltid har oversikt over hvor arvingene befinner seg og hva de gjør. Selv om vi gjerne vil, naturligvis. Men jeg fikk en guffen følelse av at noen foreldre kanskje lar barna møtes, til tross for alle advarsler… Så kommer nyheten om at helsemyndigheter og politi ser seg nødt til å advare mot både lekegrupper og karantenefester.

Er det mulig?

Til foreldre som tillater barna eller ungdommene i huset å møtes på denne måten vil jeg si: Skjerp dere! Det er uansvarlig og dere bør gå i dere selv. Slike beslutninger er med på å øke faren for smittespredning, bidra til at situasjonen eskalerer ytterligere og varer enda lenger enn den må. I ytterste konsekvens kan noen faktisk dø.

Samme fredag kveld: I en Kiwi-butikk har folk hamstret like ivrig som i mange andre dagligvarebutikker. Hva politiske ledere, myndigheter og dagligvarebransjen selv sier, hjelper lite. Gjentatte forsikringer om at matvareforsyningen i Norge er solid, later til å bety lite Først meg, så meg og til slutt deg – om det er noe igjen. Jeg kan vanskelig tenke meg en mindre sjarmerende egenskap.

Dopair og tørkeruller. Hermetikk og pasta. Mel og sukker. Det er det folk fyller handlekurvene med. Ikke for et par, tre dager – men for et par, tre uker. Kanskje mer. Konsekvensen er tomme hyller, i alle fall for en liten stund, inntil kjedene rekker å fylle dem opp igjen. Det må være første gang det er utsolgt for Spaghetti a la Capri…

I den samme butikken, sperrer en gutt øynene opp. I køen ved kassa hoster en voksen mann. Høyt, flere ganger og uten så mye som å forsøke å beskytte omgivelsene. Gutten blir, naturlig nok, bekymret. Mannen får kjeft av både andre kunder og personalet, men dersom han er smittet, kan det jo være for sent. Uansvarlighet kommer i mange former.

Nå MÅ vi alle bidra til den store nasjonale dugnaden som er nødvendig for å bremse, snu og til slutt stoppe denne spredningen. Barn og unge går ikke til grunne av å kjede seg, å ikke få trene sammen eller å gå i bursdager. Vi voksne overlever avlyste konserter, at ferien går fløyten og å holde oss hjemme. Sammen kommer vi oss gjennom dette. Hvor raskt og hvor smertefritt, ja, det kan vi alle være med på å påvirke.

Nå har vi en god anledning til å være forbilder. Til å ta ansvar. Til å holde føre var-fanen høyt. Til faktisk å gjøre en forskjell. For noen av oss - kanskje du som leser dette på mobilen, du som glaner på Macbook'en akkurat nå eller du som blar i papiravisa – er kanskje smittet. Smittet av koronaviruset. Så ta det på alvor! For alles skyld. Nå handler det ikke om deg og meg – men om oss.

Ta vare på hverandre. Og pust med magen.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags