Fremtidig behov for institusjonsplasser i Larvik

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg ser man debatterer forventet sannsynlig behov for institusjonsplasser nå i Larvik. Kan man se denne debatten isolert uten tanke på mulig fremtidig boligpolitikk?

Kanskje fremtida ikke vil trenge så mange tradisjonelle institusjonsplasser såfremt man klarer å ta tak i en mer aktiv boligpolitikk i samråd med alle aldersgrupper og livsfasebehov med den kunnskap vi har i dag og hva vi nå har lært. En boligpolitikk man kanskje må erkjenne burde vært påbegynt i går. En boligbygging med varierte boligobjekter til varierte priser og behov og kanskje med noe mer planlagt arealtanke? Jeg tenker store landareal er kanskje noe som burde samles i spredte parker og friluftsanlegg?, Innimellom boligbebyggelse som har nærhet til mulige arbeidsplasser for alle dem som ikke kan fungere på et hjemmekontor. Iallefall i internasjonale regelverk så er retten til arbeid og pensjon avtalefestede menneskerettene. Noe som finner link til vår grunnlag. På samme måte som flere andre menneskerettigheter.

Selvsagt er det ikke bare " å stå på krava" i en verden som blør på grunn av covid-19 og uro og bekymring for verdens spiskammers og klimaforandringer som det nå må tas høyde for i også boligstandard og hva fremtida mennesker vil trenge. Enkelte filosofer har jo hevdet at mennesket er blitt sin egen verste fiende og hensikten er begynt å hellgjøre midlene. Det eneste man er sikker på er at noen tjener enorme mengder penger. Men kan alt måles i penger.

Institusjonene som jeg husker det i min oppvekst og barndom hadde ikke mye ressurser tror jeg, men de tok ikke fra folk verdigheten om dere som leser forstår. Allikevel tror jeg fremtida vil trenge noe mer enn " god sosialdemokratisk ånd og handling" Generasjonene foran oss var villig til å " dra lasset sammen" men vil fremtida mennesker være det? Kanskje om man tar en ting av gangen og ta vare på hva man har? Selv vitenskapen har kanskje sine begrensninger? Husker dengang vi satt foran stasjonære TV og tittet på Uro Geller og imponerte over bøying av en skje. Noe som ble avslørt som juks og fanteri av nettopp vitenskapen. Minnet oss om hvor viktig kritisk tenkning alltid er. Og å tenke selv. Vi står midt i koronnaen nå og det preger kanskje alle beslutninger som tas av våre forskjellige myndighetsinstanser. Om noen år har vi kanskje et annet syn på denne tiden vi nå står oppe i med begge bena. Vi ser jo hvilke store fortrinn vårt land har i og med at storparten ikke er så trangbodd eller har avledningsmanøver.

Hvilke sykdommer vil folk lide av i fremtida? Hvem vil ventelig få det største behovet for tradisjonelle institusjonsplasser? Hva vet vi med stor grad av sikkerhet i dag? Selvsagt er det avgjørende viktig når man trenger det men kanskje helse og boliger for alle mennesker i alle aldre kan ses mer i sammenheng og dermed spare samfunnet for mye både økonomisk i rene penger og forebygge mye lidelse og for alt levende? At mange faggrupper og mulige nye brukere bør inn i bildet i større grad?

Vi ser jo nå hvordan mulighet til å " bare være ute på en etter nåltida gammel mobil" betyr enormt for din livskvalitet selv som snart 65 åring med en fot i graven og ennå litt arbeidsevne. Men data er rådyrt så fremtida skillelinjer vil være utelukkende økonomiske kanskje? Om vi ikke selv ønsker noe annet da?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.