«Her er stemmen til en fireåring: Det er blitt slitsomt å være i barnehagen»

BLIR SLITEN: "Han gikk tur sammen med oldemor her om dagen. De brukte en time til postkassa. Det var han, ikke oldemor, som bestemte farten", skriver artikkelforfatteren.

BLIR SLITEN: "Han gikk tur sammen med oldemor her om dagen. De brukte en time til postkassa. Det var han, ikke oldemor, som bestemte farten", skriver artikkelforfatteren.

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Her er stemmen til en fireåring. Min fireåring. Den har kanskje ikke vært så tydelig i debatten om økonomi og hvor langt foreldre må finne seg i å kjøre att og fram til barnehagen.

Det finnes veldig mye forskning på barnehage, på barns utvikling og behov, og også gruppestørrelse og kvadratmeterplass. Jeg kunne skrevet mye om forskning som forklarer det jeg nå vil si.

Men det bør være tilstrekkelig det min fortvilte 4-åring kom hjem og sa i går: «Mamma, det er altfor slitsomt i barnehagen!»

Han er riktignok en underfundig fyr, som liker ro – og som bruker god tid. Han er den ungen som oppdager alle småting langs veien, pinner og biller, knapper og vanndråper på bladene. Aller helst skal han stoppe opp, kikke litt på, kjenne litt på. Det er sjelden vi har tid til å følge hans tempo. Han får veldig ofte høre at vi må videre. Han gikk tur sammen med oldemor her om dagen. De brukte en time til postkassa. Det var han, ikke oldemor, som bestemte farten.

Tilbake til barnehagen. Noe har skjedd over sommeren. De har lagt ned barnehagen ved siden av. Og noen (med kalkulator, trolig ikke barn) har regnet seg fram til at det er kvadratmeterplass nok til flere barn i barnehagen der min 4-åring går. Nå er det veldig fullt der. Det har blitt slitsomt å være i barnehagen. For mye, av alt. Han vil ikke i barnehagen. Han er fire og vil ikke stå opp av senga om morran, men helst bare være hjemme. Selv om han egentlig elsker å leke og herje sammen med vennene sine. Det blir bare altfor mye akkurat nå.

De som jobber i barnehagen gjør alt for å få dette til å bli gode dager! De lager morsom piknik i garderoben, – selv om det egentlig handler om at det ikke er plass til alle ungene rundt bordet. Vaktmesteren skur og skrur, flere hyller til flere barn. De nye barna er også verdens herligste unger. Det er nettopp derfor jeg må fortelle dette til noen andre også, ikke til de ansatte i barnehagen. Barnehagen har nemlig allerede ansatt superhelter, som bruker alle superkreftene sine hver eneste dag for å få skape gode dager og magiske øyeblikk for ungene.

Allikevel går det ikke helt opp i opp. Kvadratmeterplass og unger er nok et mattestykke det ikke finnes noen trylleformel for. Regnestykket går i hvert fall ikke opp for min fireåring!

Håper forresten på at det ikke går an å bruke opp superkrefter!?

Nå har du hørt meg, hva vil du gjøre?

Og om du lurer, vi jobber allerede redusert for å få til kortere dager i barnehagen og ungen sover som regel 12 timer hver natt. Vi gjør ikke noe annet på ettermiddagen, men skulle gjerne vært med farmor på svømming hver mandag.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags