Et forsvar for homoterapi

En rett: De som måtte ønske å gå i en type terapi mot en tilstand de mener er en feil, sykdom, dysfunksjon eller liknende, bør ha rett til det, selv om de går til noe som ikke er medisinsk bevist, skriver Robin Lund.

En rett: De som måtte ønske å gå i en type terapi mot en tilstand de mener er en feil, sykdom, dysfunksjon eller liknende, bør ha rett til det, selv om de går til noe som ikke er medisinsk bevist, skriver Robin Lund. Foto:

Av
DEL

LeserbrevSom homofil er det kanskje merkelig at jeg skriver dette. Skal jeg svekke PRIDEs agenda? Samfunnet har kommet så langt. Aksept er på vei opp, og da jeg kom ut av skapet møtte jeg ikke motstand. Likevel er det mange som ikke er ute av skapet. Mange som sikkert ikke ønsker å være homofil, og søker homoterapi. Hvem er du og jeg til å ta fra dem det valget?

Den homoseksuelle legningen er ikke et valg. Ingen kan velge en annen legning, og selv mener jeg at seksualitet er en permanent tilstand, tilværelse og tarv. Jeg valgte ikke min seksualitet, men jeg er ganske glad jeg ikke måtte ta det valget. Men jeg kan ikke sitte på min høye hest og bestemme at en annen ikke burde forsøke å gjøre det samme valget. Det er mitt moralske stampunkt i denne saken.

Jeg sier ikke at homoterapi virker. Det er irrelevant for meg. Mange ulike terapier virker ikke. Healing, ønsketenkning, eksorsisme, voodoo og alt sånt spirituelt vrøvl tror jeg ikke på. Likevel ønsker jeg ikke å ta valget fra dem som tror på det. Det blir feil. Jeg legger homoterapi i samme kategori. De som måtte ønske å gå i en type terapi mot en tilstand de mener er en feil, sykdom, dysfunksjon eller lignende, bør ha rett til det, selv om de går til noe som ikke er medisinsk bevist.

Norge i dag er et aksepterende og åpensinnet land. Vi støtter de som trenger støtte, og aksepterer folk for hvem de er ... de fleste av oss hvert fall. Min situasjon har vært en dans på roser. Men, se for deg denne situasjonen: (la oss kalle det for enkelhetens skyld) en skaphomse kan leve i et konservativt miljø som ikke aksepterer homofile. Kanskje skaphomsen ønsker å forbli i det miljøet. Eller ønsker et tradisjonelt liv. Kanskje skaphomsen vil forsøke å konvertere. Hvem er da du, jeg eller staten, til å ta ifra han det valget? Den ideelle situasjonen hadde jo vært å forsøke å få han til å akseptere den han er, men det blir objektiv ønsketenkning. Denne personen kan ha et fullstendig forskjellig verdigrunnlag enn oss aksepterende mennesker. Skal vi da ikke akseptere hans tankegang?

Debatten om homoterapi er komplisert. Alle fasetter bør vurderes før vi setter vårt standpunkt. Selv tenker jeg at seksualitet er en illusjon; et punkt på en skala der man finner seg selv. Jeg og min familie har akseptert den jeg er, og vil sannsynligvis akseptere folk for den de er. Jeg vet at ikke alle er like heldige, og jeg stiller meg selv spørsmålet: Hvem er jeg til å ta det valget for andre? Dette spørsmålet stiller jeg nå deg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags