Hva er betydningen av en attraktiv by?

Av
DEL

LeserbrevByer har vokst fram som viktig møteplass mellom folk for kjøp og salg av ideer, tjenester og varer. I byen fikk man nye impulser, råvarer til mat eller nytt antrekk og kanskje en ekstra godbit med mat og eller drikke. Her kunne man treffe mennesker som hadde reist og som hadde spennende historier og fortelle fra fjern og nær. Siden byene var så viktig for samfunnet innførte konge og stat reguleringer av aktiviteten og handelen i byene.

I dag er situasjonen annerledes. Byene har ikke lenger privilegier, men er omfattet av generelle lover, og aktiviteten og handelen reguleres av frie markedskrefter. Vi har fått internett, smarttelefoner og hjemlevering som gjør at du kan bestille alt du måtte trenge fra hele verden å få det levert rett hjem på døren eller til et utleveringssted. Dette skjer parallelt med at sentrumsbutikkene fremdeles er avhengig av å møte deg som kunde og forsikre deg om at det er deres varer du bør kjøpe. Vi er inne i en brytningstid der sentrum slik vi kjenner det er i endring.

Korona epidemien har fremskyndet paradigmeskifte for byene hvor handelen i seg selv blir mindre viktig til fordel for det man evner å skape av opplevelser og møteplasser. Dette skaper en ny hverdag for oss som, samtidig som det stiller nye krav til butikkene, byen, brukerne, gårdeiere, kommunene som tilretteleggere og til politikerne våre som skal ta avgjørelser i en mindre forutsigbar verden.

Grunnen til at de fleste kommuner jobber med å foredle og styrke bysentrum, er at et sentrum er mer enn bare handel. God sentrumsutvikling er samfunnsbygging som generer byliv og skaper sentrumsattraktivitet. Dette bidrar i sin tur til økt trivsel, bedre inkludering, økt trygghet, bedre helsefremming, økt vekst og framtidstro. Sentrumsattraktivitet er en viktig faktor for unges valg av bosted og bedrifters valg av lokalisering av sine virksomheter. Når bysentrum taper terreng svekkes ikke bare handelen, men hele kommunens utviklingsmuligheter og vekstvilkår som skal trygge framtidas velferd.

Utfordringene for Larvik er mange. Ved årsskiftet hadde Larvik vokst til 47204 innbyggere, men veksten var bare 0,2 %. Det er mindre enn halvparten av det de nærmeste bykommunene i det nye fylket vokste med. Larvik vil dessuten nesten bare vokse med innbyggere over 65 år i framtida. Det gjør at vi får en demografiutvikling i vår kommune der færre unge skal trygge relativt sett flere eldre enn det vi ser i nabokommuner.

I Larvik kommune er sentrumsaktiviteten spredt på to bysentrum; Larvik og Stavern, på Nordbyen kjøpesenter, Øyaområdet og andre lokalsamfunn rundt om i kommunen. Litt over halvparten av befolkningen bor i Larvik by, ca. 12 % i Stavern og de øvrige er fordelt i tettsteder, bygder og andre bosetninger i resten av kommunen. Over tid har utviklingen bidratt til at både boliger, kontorarbeidsplasser og offentlige funksjoner er blitt lokalisert utenfor sentrumskjernen. Larvik bys viktigste attraksjoner og målpunkter som Bøkeskogen, Bølgen, Sliperiet, Strandpromenaden og Herregården/Tolleroddenområdet ligger også litt for langt unna til å bidra med aktivitet og byliv i sentrum. Det gjør at Larvik sentrum blir mindre relevant i folks hverdagsliv.

Fokuset på styrking av hele Larvik kommune etter kommunesammenslåinger har av forklarbare grunner bidratt til prioriteringer som ikke har styrket Larvik by. At ventetiden for jernbanerealisering trekker ut i tid, biblioteket brenner og vi får en pandemi hjelper ikke på situasjonen. Midt oppe i dette konkurrerer vi med byer rundt oss, som ligger som perler på en snor, med bare et kvarters mellomrom.

Den som evner å vinne konkurransen om å være mest attraktiv som by får det mye enklere. Ja det er faktisk en årlig statlig konkurranse som heter «Attraktiv byprisen», og i år er Porsgrunn med i sluttspurten. Larvik har et stort potensial. Dersom vi får til å snu utfordringene til vår fordel, evner å være fremoverlent, samle oss og jobbe på lag for å skape verdens beste Larvik, bør det være mulig å et kanskje til og med et fremtidig mål å få slik utmerkelse. Et attraktivt sentrum er ikke noe verken staten, fylkeskommunen, kommunen, handelsstanden, gårdeierne, utviklerne, frivillige eller brukerne alene kan skape. Det er noe man skaper sammen.

Larvik sentrum trenger at innbyggerne i Larvik kommune støtter opp om kommunesenteret sitt nå, ikke bare for handelens skyld, men for å styrke Larvik-samfunnet som helhet. Larvik har bedre utgangspunkt enn de fleste andre kommuner i Norge til å lykkes med sin vakre beliggenhet, spennende historie, ressurssterke innbyggere og del av en befolkningsrik region. Forutsetningen er at sentrum evner å bli en del av folks dagligliv, at det blir naturlig å tenke sentrum som møteplass arena for felles aktivitet, noe man er stolt av, ønsker å vise fram for andre og har lyst til å bruke og bidra til utviklingen av. Det har Larvik fortjent og noe vi sammen må gjøre oss fortjent til.

Larvik fortjener å bli midtpunkt på noe som betyr noe for oss alle, og som gir energi og opplevelsen av at vi er med på noe større. La oss sammen skape en by hvor lag, foreninger og du bruker torget til å vise seg fram, hvor ungdom bidrar med sine talent, hvor alle kan bidra med sine ressurser, eller bare en møteplass hvor det er naturlig å spise et måltid eller is med noen.

Larvik kommune og Larvik by vil til helgen være med på Annerledes bydager som inviterer til en liten start på samskaping i sentrum. Vi har valgt å fokusere på forglemmegei, og ønsker at det skal være en påminnelse på at det sentrum du har i dag, kan du være med på å gjøre bedre. Vi håper du kommer og bidrar til å gjøre sentrum litt mer «ditt» sammen med oss.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags