Jo, vi trenger enda en plan!

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Man kan med tyngde hevde at vi har hatt nok planer i Larvik. I hvert fall av dem som enten ikke er blitt realisert eller som har vært så høytflyvende at de aldri var mulig å gjennomføre i vår, tross alt, lille by og kommune.

Helt siden 1920-tallets plankonkurranse om utbygging av havne- og stasjonsområde – via byplanen fra 1951, der essensen var å rive gammelt og bygge nytt og effektivt, og så Dark Arkitekters vinnerutkast, «Connecting Larvik» etter at ferja forsvant fra Indre havn i 2008 – har det eksistert både store og små planer.

Selv har jeg de siste månedene hatt gleden av å dykke ned i Tolleroddens nyere historie, fra kommunen overtok i 1938 og fram til våre dager, og oppdaget en lang rekke planer og utredninger – som det har kommet lite ut av.

Like fullt har jeg de siste årene ved flere anledninger etterlyst en overordnet plan, bygget på ønsker og visjoner for byen, som kan stake ut en mer helhetlig kurs, og ikke minst bygge opp under de mange utbyggingsprosjekter og planer som stadig dukker opp.

Og – selv om også jeg har sett og lest om planer som havnet i den nederste skuffen i det innerste kontoret, og i så måte har mistet noen illusjoner, så ble jeg oppriktig glad da jeg så den nye kommunedelplanen for Larvik by som kommunens administrasjon, med gode innspill fra mange, la fram for få uker siden. Den er langt på vei, og i hvert fall i form og oppbygging, nettopp det Larvik trenger.

Den har, så langt jeg kan bedømme, både en overordnet tankegang med hensyn til å bevare historie og kultur, utvikle fjordbyen og bevare det historiske sentrum rundt Torget, og er konkret nok i hvilke viktige grep som må tas. Ikke minst peker den på muligheter for flere viktige prosjekter, som nytt rådhus og kunnskapssenter, inkludert bibliotek.

For å bruke fotballspråket: det er valgt å sonemarkere byen. Selv med et overordnet blikk deles viktige prosjekter inn i soner, som også er geografisk avgrensede. Det er et grep jeg applauderer. Når byen skal utvikles, mener jeg det er en klar fordel at alt ikke må henge sammen med alt, forstått slik at alt ikke må gjøres samtidig, ei heller realitetsbehandles. Men det som gjøres, bør være i samsvar med den visjonen vi har.

Selvfølgelig er det usikkerhet rundt slikt, og særlig fra politisk hold kan det være vanskelig å ta slike store beslutninger. Det kan alltid vises til behov innen eldreomsorg og skole, at kommunens økonomi ikke er av en slik art at vi kan ta disse avgjørelsene nå, og at det må følge med løsninger for finansiering med disse planene.

Og ja, det er viktig å sørge for både omsorg og skole og at alle lovpålagte oppgaver løses, men det bør ikke være til hinder for at man også tenker byutvikling. For enten vi vil eller ikke; byen blir utviklet uansett hvilke planer som blir vedtatt. Det handler om at så skjer i en retning og med grep som fellesskapet ønsker.

Derfor er det ingen tid å miste. Det eneste virkelig gale man kan gjøre, er å parkere og utsette. Det er kanskje det tryggeste akkurat i dag, men det feigeste med tanke på framtida.

Veien videre er jeg overbevist om at ligger i et samarbeid mellom det offentlige og det private. De som sier at kommunen ikke har råd til noe av dette, har nok helt rett. Ikke alene. Derfor bør det inviteres og oppmuntres til å få investorer på banen, som sammen med det offentlige kan få til noe. I så måte håper jeg at politikerne omfavner Thore Liverøds planer for Festiviteten og sier ja til kronesalg. Ikke minst fordi jeg tror at den, uansett valg av framtidsplaner nede i dette området, kan bli en del av en ønsket utvikling.

På samme måte bør det også letes etter samarbeidsløsninger for både kunnskapssenter og rådhus. Hvis man søker det, kan det bli en realitet langt raskere enn hvis det offentlige selv skal stå bak.

Så blir det da spennende å se hvilke konkrete planer som prioriteres. Blir det et kunnskapssenter eller rådhus i Bøkestredet eller rundt Torget, som bygger opp under dagens sentrum og en framtidig stasjonsløsning for jernbanen, eller ned mot Indre havn som en del av Fjordbyvisjonen? Eller stikk i strid med å samle funksjoner, satse på en spredt utvikling der også Badeparken blir tatt i bruk.

Personlig håper og tror jeg det kan være mulig å utvikle byen både i forhold til dagens sentrum og bygge opp under Fjordbyvisjonen. I så måte er plasseringen nettopp av kunnskapssenter og et framtidig rådhus med mange funksjoner avgjørende elementer.

Spennende er også utviklingen av det som nå betegnes som «Gamlebyen» – og den gamle historien; med Herregården og Tollerodden/Skottebrygga som sentrale elementer. Og her gjelder det samme – det går an å ønske seg både Herregårdshagen og et Colin Archer-senter. Hvis så velges, blir det igjen en «kamp» om midler og finansiering, og da er det ikke nok at det offentlige vil ha det. I så måte ligger Colin Archer-prosjektet, med en allerede etablert stiftelse som medspiller, så langt foran i løypa.

Til slutt – for å fyre opp på et bål som fortsatt har glør; jeg tror fortsatt det er riktig å flytte biblioteket inn i et framtidig kunnskapssenter som bygger opp under enten bevaring av nåværende sentrum eller utvikling av Fjordbyen.

Når jeg leser det utmerkede planutkastet, så er det også et punkt å finne om en ny og bedre plassering av en sentrumsbarnehage, nå beliggende mellom blokkene på Jegersborg.

Er det bare jeg som synes barnehagen ville passe perfekt der det nåværende biblioteket er?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags