Jordbruket oppsto i Larvik

Larviks første veikryss med ny veikro ?

Larviks første veikryss med ny veikro ? Foto:

Av
DEL

LeserbrevLarviksområdet kan være et av de første områdene i Norge hvor jordbruket oppsto. Norge var lenge et utenfor land, etter at jordbruket begynte og bre seg nordover fra Tyrkia for 8500 år siden. Gradvis ble de gamle fangstfolkene i Europa overbevist om at jordbruk var best, eller de ble fortrengt av innvandrere, som begynte å dyrke jorda. Ved Skagerak var det imidlertid bom stopp og i 1500 år var Danmark den nordlige grensen for jordbruk i Europa, mens Oslofjordområdet var det første jordbrukslandet i Norge.

Larviksområdet var et av de første områder i Norge som fikk besøk av mennesker som drev jakt og fiske ved isbreens kant for over 10 000 år siden, og da de bygde den nye E 18 fant de bosetninger av jegere og fiskere ved Sky. Havet sto den gang 70 meter høyere, og funnene er noen av de eldste menneskefunn i landet vårt.

Når en står ved flaggstengene ved inngangen til festplassen i Bøkeskogen kan en skue ut over en natur, som er som en bok om vår historie. Etter istiden og nedsmeltingen av isbreen som dekte hele Norge, stiger landet opp som det heter i «Nasjonalsangen», og vi kan etter hvert stå her ved en kjempestor innsjø, som hadde sin bredd ved flaggstengene i Bøkeskogen. Etter som århundrer går spiser vannet seg lenger og lenger ned i raet ved Farriseidet, og vannstanden blir gradvis mindre. Da nivået har sunket til under festplassens nivå for en 4 – 5000 år siden, kommer jordbruket til Larvik, og de første store gårder Fresje (fjellknatter som stikker opp), Nanset (Nannaseter) og Hovland (gården med hovet) blir anlagt på ra ryggen som er selvdrenerende.

Fresje og Nanset hadde også en ekstra innkomst i det rike fisket av laks i Nanna rå (den strie elv) eller Farriselva, mens Hovland hadde sin låga laks. Hovland var nok den største gården og hadde sine tvetter (jorder) Frøystvedt, Torstvedt, Taktvedt (Dagjordet), Månejordet (Kveldsjordet) oppkalt etter guder, gudinner, natt og dag.

Alle tre gårdene lå ved den tids allfarvei som gikk fra gård til gård og selv om transporten helst gikk til vanns før i tiden, gikk det farbare stier og veier i naturen, men transporten her foregikk helst om vinteren på snøføre. Ved flaggstengene står en ved eldre tiders E 18 som gikk rett ned gjennom Bøkeskogen til Jomfruhalvøya hvor det var fergested og ferge til Farriseidet, og vei videre til Helgeroa og Langesund. Festplassen var et gammelt veikryss hvor veien fra Vestmarka krysser med sin trasse’ ned Gårdsbakken til havna ved Farris’s utløp og veien til Fresje går forbi gamle gravhauger vestover gjennom Bøkeskogen som nok i gamle dager var utmark. I tillegg kom den før nevnte hovedvei til Farriseidet (eidet ved far – isen) og Helgeroa.

Fresje var kirkegods som ved reformasjonen ble konge gods og oppkjøpt av en dansk adelsmann -Iver Jenssen Jernskjegg – som anla vannsager i Farriselva i slutten av 1530 åra. Gården ble siden et beiteområde for Fritzøebedriftens okser, hester og fikk navnet Bergeløkka med berg i navnet som Fresje hadde på gammelnorsk. De trodde vel at ra ryggen var et berg.

Nansetgården var en stor gård, den omfattet nesten hele Larviks bygrunn ned til sjøen. Begrenset av gården Dragenes, som lå der Herregården ligger i dag, og Hovland på toppen av ra ryggen.

Denne historien bør føyes til i byens unike lokalhistorie. Etter steinalderen oppsto det moderne Norge først i Larvik, og resultatene var grunnleggende for menneskets levesett etter at folk begynte med jordbruk og tamdyrhold, da levde folk av kornprodukter som brød, grøt, pasta øl og kjøtt av okse, svin, og småfe samt meieriprodukter, ull og skinn. Den norske bonden begynte nok sitt virke i Larvik.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags