Klimaet må vi redde sammen

VEKST: Det er en illusjon å tro at økonomisk vekst ikke er forenlig med nødvendige klimaforbedringer. Det er hvilke områder og på hvilken måter man vokser som er avgjørende, skriver Høyres ordførerkandidat, Erik Bringedal.Arkivfoto

VEKST: Det er en illusjon å tro at økonomisk vekst ikke er forenlig med nødvendige klimaforbedringer. Det er hvilke områder og på hvilken måter man vokser som er avgjørende, skriver Høyres ordførerkandidat, Erik Bringedal.Arkivfoto

Av
DEL

MeningerDet har aldri vært bedre å være menneske på denne kloden enn i dag. Vi som bor i den industrialiserte del av verden har de siste 30–40 år hatt en jevn og solid levestandardsøkning. Flere hundre millioner mennesker i den fattige del av verden er blitt løftet ut av fattigdom, og barnesykdommer som tidligere drepte flere millioner barn i året, er praktisk talt utryddet. Mye gjenstår, men verden har gått framover. Riktig nok kriges det mellom folkeslag og religioner fremdeles, men også dette skjer i mindre målestokk enn tidligere. Parallelt med – og som en følge av dette – har det imidlertid vokst fram et problem som sannsynligvis er den største trussel som menneskeheten har stått over for: Dyptgripende klimaforandringer. Kloden vår er alvorlig skadeskutt og vi ser det i form av varmere, våtere og villere vær. Mer regn, storm og tørke! Det mest synlige tegn på opprør mot dette nå om dagen er at unge mennesker marsjere i gatene og krever at utviklingen må snu. Vi bør lytte til dem.

Behovet for mer grønn energigenerering har utløst en interessant diskusjon i avisen mellom de lokale politikerne Olaf Holm og Tormod Knutsen. Disse skal ha honnør for at denne debatten både har vært saklig og informativ, og basert på solide kunnskaper hos begge.

Vi trenger mer energi i fremtiden. Både for å fase ut all kraft basert på fossile energikilder og gi fattige deler av verden anledning til å ta del i velstandsutvikling vi lenge har nytt godt av. I arbeidet med å skape mer grønn kraft i Norge vil vindkraft på land være et viktig element. Dette er klart signalisert også fra regjeringen side. Det vanskelige med vindkraft på land er imidlertid at den er klimamessig gunstig, men kan være miljømessig problematisk da dette krever betydelige innhogg i sårbar natur, truer artsmangfold og områder brukt for tur og rekreasjon. Derfor må utbygging av vindkraft gjøres klokt og skånsomt og i tett dialog med de berørte lokalsamfunn.

Med bakgrunn i dette finner jeg det personlig veldig vanskelig å anbefale at de foreslåtte områder omkring nord i Kodal og Skrim utbygges med en vindmølle park. Den lokale motstand er allerede betydelig da dette er by- og befolkningsnære områder som har stor betydning for rekreasjon og naturopplevelser. Vi bør fortsatt bygge ut vindkraft på land i Norge, men da fortrinnsvis i kommuner og regioner der man ønsker det, slik det i hovedsak har vært gjort frem til nå. Disse avveininger mellom klima og miljø for vindkraftprosjekter må gjøres i hvert enkelt tilfelle, og konklusjonene kan bli ulike uten at man nødvendigvis trenger å bli beskyldt for å møte seg selv i døra av den grunn.

I Norge satt vi vår første vindkraftturbin i drift i 1991 og ved utgangen av 2018 hadde vi en samlet produksjon fra landbaserte vindkraftverk på 3,87 TWh som utgjør ca. 2,6 % av vår totale kraftproduksjon. Denne trenden vil fortsette, og man anslår at om få år vil norske vindkraftverk på land ha en kapasitet tilsvarende en årsproduksjon opp mot 15 TWH. Dette tilsvarer 10 % av dagens totalproduksjon, men i tillegg så trenger vi sannsynligvis opp mot 80 TWh bare for å elektrifisere norsk transport og industri. I denne sammenheng er det imidlertid viktig å se ting i et enda større perspektiv. Vindkraft på land er en moden teknologi og det er en av årsakene til at vi nå ser mange aktører som ønsker å etablere slike parker. Det er få eller ingen initialkostnader utover det å investere i park og grunn. Norges framtid både som produsent av grønn energi og leverandør av grønn teknologi, som andre land kan ta i bruk som alternativ til fossile energikilder, ligger imidlertid i framtidas havvindteknologi. Her går utviklingen raskt.

Statoil har blitt Equinor. Denne navneendringen representere en reposisjonering av forretningsfokus og strategi for Norges desidert største industriselskap. Fra å være et tradisjonelt selskap innen olje og gass, skal man framover bli et bredt energiselskap. Dette betyr milliardinvesteringer i teknologier for generering av grønn energi langt utover det vi i dag ser for tradisjonell vindkraft på land. Å generere kraft fra havvind gjøres allerede i dag, men blir mer og mer utfordrende jo større dyp man ønsker å operere på og teknologi for flytende havvind er fremdeles under utvikling. Dette er et område hvor Equinor kan bli verdensledende da dette vil bli basert på nært beslektede teknologier som selskapet tidligere har brukt for å bli verdensledende innen offshore olje og gass utvinning. Her ligger vår framtid både som produsent av grønn energi, eksportør av grønn teknologi og som industrinasjon generelt.

Hvor langt fram ligger dette? Equinor anslår selv at vindkraft til havs kan være konkurransedyktig i forhold til andre nye typer kraftgenerering i løpet 2025. For sammenliknbare havvindprosjekter fra 2012–2017 har man sett kostnadsreduksjoner på 40-70%. Dette er en sterk indikasjon på at man nærmer seg nivået for industrialisering og fullskala kommersialisering av teknologien. I tillegg; havvind – til forskjell fra landbasert – betyr bedre og mer stabile vindressurser, større turbiner (opp mot 6–7 MW), store tilgjengelig områder og lavere interessekonflikter. Dessuten vil vår overføringskapasitet til kontinentet øke betraktelig. I tillegg til de fem oversjøiske kabler vi allerede har, er de to nye under bygging og den åttende er under planlegging (Peterhead/Eidfjord).

Å generere grønn elektrisk kraft – også havvind – vil aldri kunne bli en stille, bortgjemt virksomhet. Det krever store installasjoner i et enormt samspill med sterke naturkrefter som vind, sol og bølger og det må skje i store og åpne rom og vil dessverre komme i konflikt mot andre deler av miljøet. Her er det viktig at også miljøbevegelsen ønsker våre nye kraftkilder velkommen og ikke faller ned på holdninger som at all ny kraft er et onde fordi det bestandig vil ære en aller annen art i vår flora som er truet. For å løse dagens klimautfordringer må vi forandre innarbeidede holdninger og tankesett på en rekke områder, men hvis vi ikke samtidig appellerer til kreativitet, innovasjon og vår grunnleggende evne til å løse de problemer vi står overfor, så tror jeg vi etter hvert skaper mismot – og ikke pågangsmot – hos de unge som i disse dager forbereder sitt nest demonstrasjonstog for klimaet. Våre klimatiltak må være fremtidsrettede, markedsbasert og teknologi drevne. Det er en illusjon å tro at økonomisk vekst ikke er forenlig med nødvendige klimaforbedringer. Det er hvilke områder og på hvilken måter man vokser som er avgjørende. Alle land og mange store, globale industriselskap ser hvilket forretnings potensial som ligger i grønne, klimavennlig produkter og løsninger. Dette er en vinn-vinn situasjon vi er nødt til å dra nytte av. Gjør vi dette riktig vil vi spille på lag med de krefter og systemer som til nå har løftet millioner av mennesker ut av fattigdom og utryddet mange epidemiske barnesykdommer.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags