Takk for meg!

SELFIE: Mats han kommer stadig oppom og vil ha bilder av drosjer og drosjekusker. Alltid like hyggelig.

SELFIE: Mats han kommer stadig oppom og vil ha bilder av drosjer og drosjekusker. Alltid like hyggelig. Foto:

DEL

Meninger«Åh, er det der du sitter?»

Mats har kommet inn i redaksjonslokalene. Som han gjør et par ganger i uka. På sin tur rundt i byen, fra morra til kveld. Han har vel sin faste runde, sine faste gjøremål og sine faste folk han vil slå av en prat med.

Som meg.

«Har'u et bilde av Bjørn 'Borsan'? Og ett av den hvite drosja te' Rune?»

Han har spurt om det før, mange ganger. Og fått sine bilder på sine tre minnepenner. Og så finner jeg dem fram igjen og laster dem inn igjen.

«Jeg har tenkt på deg! Skal du slutte?»

Og det må jeg jo si at jeg skal, og at jeg har tenkt på ham også.

«Hvem skal hjelpe meg da, da?»

Og jeg forsikrer Mats om at det gjør sikkert Per, eller Eirik som fra mandag av får den finaste pulten i by'n, inne i hjørnet i 5. etasje, akkurat der Thygesen satt og spilte piano på Gamle Greven, og som i snart halvannet år har vært min redaktørkrok i ØP. Med utsikt til Torget, min barndoms Torstrand, blokkene langs fjorden der Soya'n en gang lå, fabrikken der pappa Anker en gang starta og slutta sitt arbeidsliv, til kranene på Revet, sola som kommer opp bakom Hummær'n et sted, skyene og lyset i horisonten langt der ute. Verdens finaste utsikt.

Og så sier Mats det han alltid sier, aldri med innestemme, men med kraft som bærer ordene langt: «Å er'e du egentlig driver med?»

Og det er jo ikke alltid så lett å svare på, men jeg har nå holdt på i snart 45 år og skrevet og tatt bilder om stort og smått i Larvik, så noe er det jo blitt.

«Du passer vel på dem?»

Mats er på vei ut, vil forsikre seg om at vi passer på hverandre, og melder at han kommer om et par dager igjen. For å be om de samme bildene av drosjer og sjåfører, stille de samme spørsmåla og fortelle at han har tenkt på dem som slår av en prat og finner et bilde.

Men mandag må en annen hjelpe Mats. Da er det ikke jeg som leder morgenmøtet og tar de endelige avgjørelsene lenger. Innpå 40 år som fast ansatt i ØP er over. Fortsatt kommer jeg nok til å dukke opp med tekster og bilder fra mitt kjære Larvik, men et blad er vendt og ståstedet blir et annet.

Jeg har vært utrolig heldig som har hatt denne jobben. Jeg har fått være med på ei formidlingsreise der endringene har akselerert, der kravene fra dere der ute er blitt flere og skarpere, der tilbudene fra stadig nye aktører og plattformer gjør jobben mer krevende. Men også mer morsom enn noen gang.

De som sier at ØP, og andre tradisjonelle aviser, er i en monopolsituasjon, har ikke fått med seg hva som skjer. Vi har aldri hatt en mer fragmentert, tilgjengelig og variert formidling av nyheter, historier og opplevelser enn nå.

Vi bor i et lokalsamfunn, fra Nevlunghavn ytterst mot havet i Brunlanes til Lie i Lardal, der utfordringene er mange. Og store. Det skal jeg ikke mene så mye om nå. Bare håpe at folk mer leiter etter muligheter enn problemer, søker samarbeid og ikke splid, og lar rausheten råde.

Jeg må innrømme at jeg har en forkjærlighet for de små sakene. De som forteller om hverdagslivet. Om folk. Når jeg rusler rundt, det gjør jeg ofte, så stopper jeg alltid opp. Ser detaljene. Tar et bilde. Tenker på en tekst. De mange små tingene og hendelsene som sammen utgjør hele Larvik.

Lørdag formiddag går jeg til Jensen og kjøper ferske bakervarer, skråner over gata til Abrahamsen og kjøper et par hekto pålegg og litt annet godt, og tenker som jeg har gjort så mange ganger: Vi bor på verdens beste sted.

Og som mine siste redaktørord, og en takk for følget til alle, så tillater jeg meg å ta med teksten jeg skreiv til bandet vårt, Dr. Nielsen, en lørdag for noen måneder siden etter nettopp en tur til Jensen og Abrahamsen.

Ei linse og en loff

Jeg rusler over Torvet, det æ'kke mange å se

Men Mats han dukker opp: Å er'e du driver me'!

Så går jeg ut på Bøkker'n, for å se om jeg kan se

Et lys i horisonten, bak Svenner fyr et sted

Kor:

Det er lørdag i Larvik, jeg vi'kke dra av sted

Lørdag i Larvik, det er her jeg hører te'

Lørdag i Larvik, jeg vil ikke dra av sted,

Lørdag i Larvik, det er her jeg hører te'


En tur til Baker Jensen, ei linse og en loff

En hekto av den smale, hos Thorbjørn slakterproff

Jeg tenker på hvor lite, det egentlig skal te'

For å føle en er hjemme, på verdens beste sted


Det er krig i vide verden, vold på Champs-Élysées

I London veit de ikke, om de helt vil være med

Brexit og baluba, på tide å si stopp

Og ta en tur til Jensen, for ei linse og en loff

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags