Ny jernbanestasjon og ny trase, hvorfor det?

Av
DEL

MeningerSom forventet vedtok kommunestyret Kongegata i jernbanesaken. Kanskje den største og mest omfattende sak som lokaldemokratiet har måtte ta stilling til noensinne.  Allikevel kan valget som ble gjort ende opp som et valg helt uten betydning.- Og det er av stor betydning! For uavhengig av kommunestyrets beslutning vil debatten og meningsutvekslingene rundt jernbaneutbyggingen fortsette.

Ikke minst fordi usikkerheten vil bestå om dette valget noen gang kommer til å bli realisert.  Svaret på om det er politisk vilje til å bruke så mye penger på en tross alt liten jernbanestrekning, vil først komme på bordet etter at de som sitter på pengesekken har bestemt seg. Det er fullt mulig at hele prosjektet vil kreve en ny utredning, ikke minst på grunn av prisen. Og nå begynner ledende folk innfor jernbaneutbyggingen å lufte ideen om endringer av tidligere planer. Men uansett vilje eller uvilje til bevilgninger, vil den eksisterende jernbanestasjonen være det eneste reelle alternativ i mange, mange år framover. Fiks ferdig og i bruk hver eneste dag, ligger den nede ved havna, akkurat slik som den har gjort siden åpningen i 1881.

Heldigvis ligger stasjonen så tett innpå bysentrum at Bane Nords krav om sentrumsnær plassering mer enn oppfylles. Ja, og som om ikke dette er bra nok, går sporet attpåtil i tunell under gateplan nesten helt fram til stasjonsbygningen. Fra dagens jernbanestasjon kan man ta toget til Porsgrunn på 12 minutter, etter at den nye traseen ble åpnet i våres. Raskt nok skulle en tro. Så hva er det vi mangler?  Svaret er dobbeltspor og muligheten til å holde høy hastighet gjennom byen. Dobbeltspor hele veien fra stasjon til stasjon er et av de andre kravene Bane Nord stiller.

Alle togreisende som opplever å bli sittende på Lauve stasjon mens man venter på kryssende tog har jo erfart at dette er ikke den mest festlige bruken av tida. Men burde ikke bedre logistikk kunne minimere slike problemer, og er det virkelig slik at de få minuttene man eventuelt taper i reisetid på de halvannen kilometer uten dobbeltspor, fra jernbanestasjonen fram til Lågen, er helt avgjørende for å kunne avvikle togtrafikken i søndre Vestfold på en god måte?  Denne tanken må også ha festet seg hos konsernsjef i Bane Nord Gorm Frimannslund som i en debatt på Arendals uka ikke var helt fremmed for ideen om å beholde en eksisterende jernbanestruktur innenfor bysentra.

For straks Lågen er krysset er mulighetene for både dobbeltspor og gunstig trase mot Sandefjord adskillig større. Men å koble gammel linje og ny trase sammen er helt umulig sier prosjekt sjef i Bane Nord Hanne Solhaug, i en hastig kommentar til sin egen sjefs utspill.  Kanskje er det en idé å la en rørlegger se på saken, rørleggere har god kompetanse når det gjelder å kople vanskelige forbindelser.   

Opphavet til alt dette turbulente ståket omkring jernbanen er Stortingets såkalte Inter City vedtak, som betyr at byene på Østlandet skal knyttes sammen ved hjelp av et moderne jernbanenett med sentrumsnære stasjoner i de enkelte byene. Denne planen krever blant annet at togene holder høy hastighet, - opp mot 250 km i timen. Kjempefort med andre ord. Dette fordi tidsbesparelsen som oppnås er samfunnsmessig svært verdifull. Så verdifull er den sparte tiden at det her er snakk om milliarder av kroner.

Sant nok, men jernbanen som planlegges nå er ment å bygges for framtidas behov.  Ikke i så veldig fjern framtid vil det å la uhorvelige energimengder gå med til å frakte menneskekropper milevis fram og tilbake hver dag for å jobbe, være helt forkastelig og en katastrofe sett ut fra et miljømessig perspektiv. Alt i dag kan mange kontorjobber fint ordnes uavhengig av hvor kontoristen sitter. Når man også får vite at en kirurg ut fra sin arbeidsplass på Rikshospitalet i Oslo kan utføre en operasjon på en pasient som ligger på operasjonsbordet i Tromsø, ser man et lite glimt av hvilke muligheter framtida kan by på.

Framtidas togreiser vil derfor dreie seg mer enn bare det å reise hurtig fram mot et mål. Det å gjøre selve reisen komfortabel og trivelig vil bli etterspurt. For å oppnå dette vil det være et større behov for bedre og mer togmateriell.

Så ikke tving fram bygging av «umulige» dobbeltspor i innenfor bysentrene, og bruk midlene blant annet til flere og bedre tog som ikke til stadig er på sammenbruddets rand. Rust opp eksisterende kjøreledninger og signalanlegg, slik at man vet at togene kommer og går etter ruteplanen.  Bedre punktligheten, og unngå at overfylte tog skaper kaotiske tilstander burde være en overkommelig sak.

Mye vil være gjort dersom man raskere blir kvitt etterslepet i vedlikeholdet, som i følge jernbaneverket er hovedårsaken til at man må forvente å leve med løsningen buss for tog til 2032. Det gledelige er at en litt mindre ambisiøs målsetning enn den som er vedtatt, vil kunne løse problemene. I motsetning til de gigantomane planene som det ikke blir noe av.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags