Terningkast 0: Røm og riv? – nå igjen?

BADEPARKEN: Artikkelforfatteren vil ha biblioteket bygd opp igjen der det ligger.

BADEPARKEN: Artikkelforfatteren vil ha biblioteket bygd opp igjen der det ligger. Foto:

Av
DEL

Mange fulgte med da biblioteket brant, og mange har også med forbauselse fulgt med på at restene av bygningen ikke er blitt tatt bedre vare på etter brannen. – likeså at det ikke er ryddet opp rundt bygget etter brannen.

Nils Hatlo hadde et godt innlegg en tid etter brannen om omfanget av skadene. Han antok at skadene var begrenset til 30-50% av byggets totalverdi.

Branntomta er jo fortsatt avsperret, så en vurdering av skadeomfang, også for bygnings- og brannkyndige innbyggere, må bygge på hva en kan se fra utsiden og generelle erfaringer med brann, restverdi og gjenoppbygging etter brann.

Nils Hatlo fulgte med under brannen. Brannen utviklet seg i utluftingen bak ytterkledningen i vegger og tak. Det meste av bærekonstruksjonen (betong og limtre) er derfor sannsynligvis intakt. Brannbelastningen fra det som brant var antakelig lav, likeså temperaturen i bygget under brannen. Det virker derfor meningsløst å rive det som er igjen av biblioteket (restverdi 50-70% av byggets totalverdi).

Siden ingen har passet på presenningene som ble lagt på for å beskytte restverdien av bygningen, er det sikkert blitt gjennomvått. Betongsøylene ser ikke ut til å være skadet. Det er neppe betongdekker, kjellergulv eller kjellervegger av betong heller. Det ser ikke ut til at betongen er blitt rosa (sett fra utsiden), hvilket er et tegn på at betongen er skadet av varmen. Limtre (og rundtømmer/grove trekonstruksjoner) tåler også ganske mye uten å miste vesentlig bæreevne, og kan eventuelt (helt eller delvis) byttes ut med nytt.

Ifølge ØP vil forsikringsselskapet rive de to «pyramidene» som er mest skadet av brannen. Det er søkt kommunen om rivetillatelse. Med slike søknader skal det følge en avfallsplan, som viser hvordan rivningsmaterialene skal kildesorteres og disponeres. Det forutsetter at metall, treverk, isolasjon etc. skal fjernes hver for seg. Dette bør skje før noe av betongen rives/skades. Da vil betongen (og limtreet?) stå igjen, slik at det er mulig å vurdere hvordan dette kan brukes ved gjenoppbygging av bygget.

Ved gjenoppbygging kan vegger og tak utføres etter dagens krav, bl.a. ENØK, slik at vi kan få et enda bedre bygg. Merutgifter for å dekke «dagens nye lov- og forskriftskrav» dekkes vanligvis av brannforsikringen. Riving av bygningsdeler med restverdi dekkes vanligvis ikke, dersom en skulle ønske å rive disse for å bygge nytt bibliotek et helt annet sted.

Ved gjenoppbygging bør en også fullføre de gamle planene om en 4. pyramide for å få plass til nye funksjoner som er blitt naturlige deler av et moderne bibliotek.

Ifølge ØP vil forsikringssummen også bli avkortet fordi avfallscontaineren som ble brukt for å tenne på bygget ikke var sikret i forsvarlig avstand fra bygget.

Alt i alt vil erstatningen bare gi et «lite bidrag» til et nytt bibliotek et annet sted, slik noen har tatt til orde for.

For store deler av kommunens befolkning ligger biblioteket ganske godt plassert, både i forhold til sentrum, bebyggelse innen gang- og sykkelavstand, buss og bil, med grei parkering. Mange spør seg hva kommunen totalt sett kan tjene ved å flytte biblioteket, sett i forhold til sannsynlige kostnader ved å bygge et annet sted? – hvor en kanskje til og med må kjøpe tomt i tillegg til byggekostnadene.

Larvik kommune har en tvilsom forhistorie med riving og nybygging i stedet for å ta vare på og bruke de bygningsressursene vi allerede har. Riving av betongkonstruksjonene i det gamle gymnaset og derved sløse bort mulighetene for gjenbruk av pelefundamentering og betongkonstruksjon tilpasset klasseroms-struktur til en verdi av ca. 100 millioner kroner er kanskje det verste eksempelet. Arkitekter og bygningsingeniører i Larvik argumenterte kraftig for å ta vare på og benytte betongkonstruksjonen ved bygging av ny skole, dessverre til liten nytte! «Rømming» av «nesten brukbare» skolebygg for eksempel på Nanset (som må rives for å gi plass til nye boliger) i stedet for rehabilitering er et annet eksempel. Nå holder kommune på å gjør samme «tabba» igjen med Stavern skole. Erfaringer fra mange prosjekter i mange andre kommuner viser at selv ganske nedslitte skolebygg kan rehabiliteres opp til «dagens krav» for 50-70% av kostnaden ved tilsvarende nybygg.

I det siste har jeg møtt ganske mange bygningskyndige som både lurer på hvorfor kommunen ikke har tatt bedre vare på restverdiene etter bibliotekbrannen og hvordan noen kan tenke på å bruke penger på å skrote disse restverdiene for så å bygge et nytt bibliotek et annet sted. Noen av dem forsøkte også å gi kvalifiserte råd da gymnaset skulle bli nye Mesterfjellet skole. Det virker som flere har gitt opp og bare rister på hodet.

Selv om forsikringsselskapet skulle være «snille» og erstatte også deler av restverdien, er jo dette et økonomisk tap som må dekkes av forsikringsselskapets kunder gjennom høyere forsikringspremier. Likeså er det et samfunnsøkonomisk tap. For de av oss som i tillegg til pengeøkonomi har sans for ressurs- og miljø-økonomi, er denne «røm og riv»-politikken helt uforståelig.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags