Kjære Erik Bringedal, dette er det Larvik behøver for å få flere tilflyttere

BIBLIOTEKET: I mine imaginære krisescenarioer tar det fort ti år for Larvik å få bygget opp det nye biblioteket, skriver artikkelforfatteren. Bildet er tatt dagen etter brannen.

BIBLIOTEKET: I mine imaginære krisescenarioer tar det fort ti år for Larvik å få bygget opp det nye biblioteket, skriver artikkelforfatteren. Bildet er tatt dagen etter brannen. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDet er omtrent et år siden, nå, at vi begynte å drøfte om vi skulle flytte til Vestfold. Vi hadde bodd på Grünerløkka i Oslo i åtte år, eldstemann var blitt fem, leiligheten var blitt trang til en familie med tre små, og å kjøpe seg noe større i sentrum av byen nærmet seg brått et tosifret antall millioner. Mannen min er fra Nevlunghavn, men hadde nå en jobb han trivdes godt i i Oslo. Var det mulig å pendle? Kunne vi få dette til? Vi kikket på både Tønsberg, Sandefjord og Larvik. Veide fram og tilbake.

Et objekt på Nanset fanget vår interesse, og det var flere grunner til det: stort hus, hyggelig nabolag og nærhet til sentrum og togstasjon. Og for min del – nærhet til biblioteket. Behovet for et sted med lesesal, et sted å ta med ungene, bøkene og arrangementene. Da vi i tillegg fikk ordnet barnehageplass i samme barnehage til alle tre gutta våre lå alt til rette for at vi kunne kjøpe hus i Larvik, og vi gikk for dette på Nanset.

Kort tid etter flytting begynte vi å abonnere på Østlands-Posten, jeg kommer selv fra småbyen Grimstad og vet hvor fint det er å følge med på lokale saker i avisa, særlig for en innflytter som meg. Jeg har siden det lest mange artikler om folk som har flyttet til Larvik, og hvorfor de gjorde dette. Stadig er politikere ute og spør (eller svarer på) hvordan de kan gjøre Larvik til en mer attraktiv by for tilflyttere og hvordan de kan spille kortene rett i den nye rollen som byen midt i fylket. Gode og legitime spørsmål, som enhver by med ønsker om utvikling må stille seg.

Madeleine Innholt Halle

Madeleine Innholt Halle Foto:

Så i dag kan jeg svare på spørsmålet for vår del, hva er og har vært viktig for oss som småbarnsfamilie på vei ut av byen, hvor vi begge har høyere utdannelse:

Punkt 1: Barnehageplass. Noen flytter ut av byen mens førstemann er under året, men mange – som oss – drøyer til det nærmer seg skolestart. Da vi ikke var innbyggere i Larvik kunne vi ikke søke i hovedopptaket i barnehagen, men måtte nøye oss med restplassene. Når vi attpåtil hadde disse tre gutta skulle det litt til å få plass til alle på samme sted. Etter at jeg hadde ringt til kanskje ti forskjellige barnehager, kunne heldigvis Wenche Alkemark i Lysheim barnehage fortelle at de fikk plass til alle. Kryss i taket!

Så leser jeg nå at kommunestyret har vedtatt å legge ned Varden barnehage, fordi det var overdekning i kommunen. På noen vis en grei avgjørelse, men overdekning er også en gunstig posisjon for en kommune som ønsker seg befolkningsvekst å inneha. Tenk om min ringerunde i fjor vår endte med en følelse av å umiddelbart bli tatt imot med åpne armer? «Trenger dere barnehageplass? Klart vi har!».

Punkt 2: Arbeidsplass. Vi har begge masterstudier, mitt er snart fullført, og jeg har autosøk på finn.no som kjører av seg selv for relevante jobber. Kort oppsummert: det renner ikke over av muligheter for oss. Mannen min pendler og vi lever greit med det, men brorparten av jobbene for «sånne som oss» er i Oslo. Fordelen til Larvik er heldigvis nærheten til mange andre byer, både Porsgrunn, Skien, Sandefjord og Tønsberg er mulige steder å jobbe.

Punkt 3: Lokalmiljø, kulturliv og bibliotek. Jeg flyttet til byen uten noe eget nettverk utover mannen min sitt. Jeg er helt avhengig av å kunne bli kjent med byen på mitt vis, og møte nye folk som kan bli mine folk. Samme uka som vi flyttet inn var jeg nede på biblioteket og hentet med meg brosjyrer om høstprogrammet. Dagen da biblioteket brant i november var en trist dag, særlig fordi jeg også visste dette: det tar lang tid å bygge opp et bibliotek. I Grimstad har de snakket om nytt bibliotek så lenge jeg kan huske, det vil si fra midten av nittitallet, minst. Bygget sto til slutt ferdig i 2017. Over 20 år med fram-og-tilbake-snakk, vedtak og uenigheter.

I mine imaginære krisescenarioer tar det fort ti år for Larvik å få bygget opp det nye biblioteket. Fordi man må gjennom alt dette her: forsikringsoppgjør, debatter om budsjett, plassering, funksjon og arkitektur, for ikke å glemme debatten om pengebruk satt opp mot eldreomsorg og leserinnlegg fra folk som mener bibliotek i seg selv har gått ut på dato nå som vi har iPad.

Og alle disse prosessene kommer før de her: vedtak om plassering, leserinnlegg fra dem som er misfornøyde med vedtatt plassering og vil reversere dette, vedtak om arkitektur og funksjon med dertil misfornøyde leserinnlegg og ønske om reversering her også, budsjettsprekker ... og når det ferdige bygget endelig er på plass vil fortsatt noen surmule.

Om ti år har jeg tre gutter over 11 år, og jeg håper så inderlig at de skal få vokse opp tett på et bibliotek lenge før dette. Jeg gleder meg til pop-up-biblioteket er på plass og gleder meg enda mer til at et mer varig midlertidig bibliotek er på plass – for det må det, og det må skje fort.

Erik Bringedal, du var en lynvisitt på døra vår før valget i høst, og du virka som en hyggelig type. Jeg tror engasjementet ditt kommer fra et oppriktig og velvillig sted. Jeg håper virkelig du gjør biblioteket til en prioritet de neste årene. Og til hele kommunestyret; et ektefølt ønske om at dere ikke lar det gå prestisje i detaljene når det kommer til det nye biblioteket (selv om de også utvilsomt er viktige), men at dere lar det gå prestisje i hurtighet og fremdrift. For byens skyld.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags