Jeg håper politikerne har en bunnsolid plan B, for eldrebølgen har ikke begynt engang

Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Alfi Mathisen er helsefagarbeider, ansatt ved Søbakken.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.For litt over seks år siden bestemte jeg meg for å bli helsefagarbeider. Rekrutteringskampanjer med overskrifter som for eksempel «Helsefagarbeider - sikker jobb for resten av livet» blinket nærmest som discolys i øynene til fremtidige førsteklassinger som skulle velge linje ved Thor Heyerdahl VGS.

Etter endt utdanning som helsefagarbeider får de aller fleste fast jobb, som lovet, men gjerne i form av stillinger på rundt 13,9%, som tilsvarer en fast arbeidshelg hver tredje helg. Dette skal dekke månedlige utgifter, mat, drivstoff og låneavdrag for de som er så heldige å i det hele tatt har greid å etablere seg på boligmarkedet. Men nok om det.

Når jeg tenker tilbake, savner jeg tiden da jeg var utplassert som elev, og tiden som lærling. Da hadde jeg faktisk tid til pasientene mine. For det er de jeg er der for. Ikke meg selv. Jeg hadde tid til å rulle opp hår og lese avisa for de som ikke var i stand til å greie det selv. Ja, pasientene husket til og med navnet mitt. I dag må en omtrent ha skriftlig vedtak på å få rullet opp håret sitt.

Ansvaret som ligger på skuldrene til pleiepersonell er så enormt og brutalt at jeg i disse tider undres over hvem som faktisk er ansvarlig for liv og død, når det kuttes i et budsjett der budsjettet heller burde vært innvilget flere midler for mange år siden. I praksis er det jeg som pleier og mine kollegaer som bærer det ansvaret.

Det kuttes i bemanning i form av hender og livsnødvendig bredde og kontinuitet, som er grunnleggende nødvendig for at pleiepersonell skal klare å kunne ta vare på de som trenger det mest, generasjonen som har bygget opp denne velferdsstaten, og til syvende og sist de som sitter igjen med konsekvensene av denne økonomigalskapen. Hvem er egentlig den som er illojal?

Jeg tar av meg hatten for hjelpepleierne og sykepleierne som har vært i dette gamet i helt opp mot 40 år. For jeg er helt gåen etter bare seks.

Jeg har til gode 43 yrkesaktive år igjen av mitt arbeidsliv, men slik ting ser ut nå, blir det neppe som helsefagarbeider. Det har jeg ikke samvittighet til. Måtte øvre makter sørge for at pasienter og tjenestemottakerne i helse og omsorg får en mer rettferdig tilværelse i årene fremover.

Hilsen helsefagarbeider.




Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 09:00.