Hele stillinger i helsesektoren kan gi overraskende fordeler

Av
DEL

MeningerHvis politikerne i kommunen tenker mennesker - ikke markeder i vår kommune, vil jeg påstå at vi plutselig har et kinderegg med mer enn tre ting:

  • Vi kan trekke til oss nye innbyggere som ønsker å jobbe i helsesektoren, noe som gir en rekke positive bivirkninger
  • Vi kan få ned sykefraværet
  • Vi kan skape større økonomisk trygghet for enslige med barn og familier i etableringsfasen
  • Vi kan tilby bedre tjenesteyting for pasienter og pårørende på en mer effektiv måte

Nina Amble Dr. philos i arbeidspsykologi og Kari Ingstad Dr.polit i sosiologi foretok en kartlegging i 2015 som viste at ved å tenke heltidsstruktur i helsesektoren ville man oppnå en rekke fordeler både for helsepersonellet og lokalsamfunnet.   Heltidsstruktur betyr her ny organisering av arbeidstiden og at man prioriterer dem som vil arbeide heltid!

Kartleggingen viste at en heltidskultur innebærer mye mer enn å lage turnus basert på fulltid, oftest 34–35,5 timers uke i den sektoren vi snakker om. Heltidskultur handler også i stor grad om samfunnet rundt arbeidsplassen. Tilgang på barnehageplass hele uka – hele døgnet og mer likestilling hjemme.

Heltidskultur handler også om hvor mange dager av uken som skal berøres av arbeid. Mange steder er arbeidsveien lang og kronglete. Da blir det desto viktigere å berøre færrest mulig dager med arbeid. Det kan være vanlig med 5- og 6-timers vakter, til om med helt ned til 3,5 timer. Vaktlengder på 6 timer eller mindre gir aldri heltidskultur, uka har ikke nok dager!

De korte vaktene er uheldig på mange måter, ifølge undersøkelsen. De stykker opp arbeidstiden, ødelegger arbeidsmiljøet, krever unødig mye administrasjon og er krevende å takle for dem som bare er til stede i arbeidstoppene på de mest intense tidene på dagen. 

For pasientene og pårørende må det også skape utrygghet, da mange ulike pleiere er innom i løpet av et døgn eller en helg og oversikten over pasienters behov må kommuniseres videre mange ganger i løpet av døgnet.

Har man en liten deltidsstilling er det jaktsesong på ekstravakter hele året. Lettest er det å få tak i vakter i helgene, når barnefamilien kan trenge tid sammen. Det skaper uforutsigbarhet både økonomisk og hvordan familien får organisert barnepass. I tillegg hindrer det muligheten til å spare seg opp pensjonspoeng, noe som inkluderer både uføre- og etterlattpensjonsordninger.

Siden dette er typiske kvinnearbeidsplasser er også mange i helsevesenet enslige mødre. Når arbeidstiden både er dårlig tilrettelagt og økonomisk uforutsigbar, vil det skape en stressende situasjon. Mange gir opp å jobbe i helsevesenet for å kunne skape trygge rammer for barna og kunne få innvilget og betjene huslån.

I enkelte kommuner i landet, blant annet Oslo kommune, har de klart å omorganisere og løse dette etter bestemte modeller. Det kan bety lengre vakter i helgene, men frekvensen på helgearbeidet går ned.

I Finland jobber rundt 93 prosent av samlevende par heltid. Dette får de til med faktorer som heltidsbarnehage, varmt gratis skolemåltid og en kultur for skiftarbeid hvor storfamilien hjelpes ad og et sivilt samfunn giret på skift og turnus, eksempelvis med bevissthet om at foreldre ikke alltid kan stille opp på kveldstid. I tillegg en streng håndhevelse av mulighetene til å jobbe ekstra. Ekstravakter belønnes med tilsvarende fri.

SV har heltidsstillinger i helsesektoren som en av sine viktigste saker. Vi har tro på at Larvik kommune kan gå foran og skape et bedre samfunn som gir «sosial» og økonomisk lønnsomhet.  Du som velger sitter med makten og må finne ut hvilke løsninger som kommer flest mulig til gode. Gå for et varmere samfunn for de mange – ikke for de få. Det kan komme til å angå deg.

Kilde: https://sykepleien.no/meninger/innspill/2015/01/helgearbeid-og-heltidskultur

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags