En tungvektskamp i tauene

TØFFE TAK: Turid Løsnæs på vei opp på talerstolen i onsdagens kommunestyremøte. Der fikk ordfører Erik Bringedal sitt pass påskrevet. Her sammen med assisterende rådmann Ingvild Aarthun og varaordfører Rune Høiseth.

TØFFE TAK: Turid Løsnæs på vei opp på talerstolen i onsdagens kommunestyremøte. Der fikk ordfører Erik Bringedal sitt pass påskrevet. Her sammen med assisterende rådmann Ingvild Aarthun og varaordfører Rune Høiseth. Foto:

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Varden barnehage er besluttet nedlagt. I onsdagens kommunestyremøte holdt samtlige representanter fra Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet seg samlet, til tross for et kraftig bombardement av tall og følelser fra en usedvanlig enig opposisjon. Ingen argumenter førte fram.

Saken er spesiell, ikke bare fordi det alltid vil være sterke følelser i sving når det er snakk om skoler og barnehager. Her ble det en kamp for et helt lokalsamfunn. Det er ikke noe nytt at staværinger føler seg tilsidesatt og nedprioritert, men dette ble begeret som rant over. Etter hvert ble det like mye en kamp for Stavern som det ble for Varden barnehage.

På mange måter ble det også en sak der det virket som om det var like viktig å starte en innsparingsprosess og legge om en økonomisk kurs, enn akkurat å spare de pengene som en nedleggelse av Varden vil føre med seg.

I så måte hadde Frps Per Manvik med flere helt rett i at det ikke er snakk om de store summene. Jeg er sikker på at også Bringedal og hans mannskap greit hadde funnet inndekning for å beholde Varden, hvis det bare var denne saken det handlet om. Trolig handlet det enda mer om å vise at det tas grep. I det spillet ble på mange måter Varden barnehage ofret.

Det har resultert i sår som blør, noe de tre partiene leve med i lang tid framover.

Ordskiftet i kommunestyret minnet om en tungvektskamp i boksing, der den ene parten hang mot tauene med guarden oppe og tok imot slag på slag. Det haglet både mot posisjonen samlet, men også ordfører Erik Bringedal. Uten at de falt i kanvasen med telling og knock out som resultat..

Mest spesielt var det at de hardeste slagene mot Høyre-ordføreren ble sendt ut av Arbeiderpartiets Turid Løsnæs. Nå ikke lenger gruppeleder i partiet, men fortsatt med udiskutabel tyngde og intern posisjon. I halve sitt hovedinnlegg levnet hun ordføreren ingen ære. Det var Bringedals kommentar i ØP 3. februar som fikk Ap-veteranen til virkelig å se rødt. Her er hva hun sa:

«Jeg må si at jeg har lurt veldig på hva jeg skulle si i denne saken her. For den er ikke enkel. Og saken ble ikke enklere etter ordførerens uttalelse i innlegget i ØP. De første dagene etter jeg leste det innlegget, så var jeg veldig vred. Jeg trur jeg takker meg sjøl for at jeg ikke sa veldig mye verken i avisa eller andre steder rett etter det innlegget.

Dette her med på betegne sine kolleger med å gå med ryggen inn i framtida, Jeg kjenner jeg blir irritert bare her jeg står her nå. Det går jo bare ikke an. Det var vel også en slags formulering om at heldigvis så var det ikke så mange som gjorde det. Vet ikke hvem ordføreren tenkte på da, om det var den såkalte opposisjonen, da kan jeg si til ordføreren at også i arbeiderpartiet har det vært ulike meninger. Vi har sliti oss fram til et standpunkt, men det har ikke vært den enkleste saken.

Så da har jeg sagt det ordfører, som jeg følte for. Jeg tror jeg velger å si det sånn, det blir et gult kort til ordføreren, og det skjønner han veldig godt hva innebærer. Så satser jeg på at det ikke blir nødt til å gi ordføreren et rødt kort.»

Det er ingen tvil om at samarbeidet har fått seg en kraftig smell. Barnehagebruksplanen var den første testen på om samarbeidet er liv laga over tid. Nå sto den seg gjennom stormen, men det holdt hardt. Turid Løsnæs' angrep på Erik Bringedal er det hittil sterkeste eksempelet på hvor skjørt det hele er.

En ting synes imidlertid klart – samarbeidet mellom de tre partiene tåler ikke mange slike saker før det slår så alvorlige sprekker at det revner.

En ting er at opposisjonen vil benytte mange anledninger til å trekke fram forskjellene og det politiske grunnlaget hver enkelt parti er tuftet på, og de store utfordringene det gir en slik koalisjon. Noe det åpenbart gjør. Men likevel ikke umuliggjør et samarbeid. Det er faktisk mulig å være uenige i noe, ha et ulikt grunnsyn og likevel stå sammen om et omforent løsning.

Det er heller ikke farlig, men kan heller være en styrke i slike konstellasjoner, at det åpent kan sies at man er uenig, men like fullt kan gå sammen om en løsning. For det blir bare pinlig hvis slikt dekkes over når ulikhetene er så åpenbare.

Det man derimot ikke kan leve med i lengden, er stort flere gule kort som Turid Løsnæs dro opp av lomma. Da er det vel som i fotballens verden; flere gule gir karantene. Men i motsetning til kampen om lærkula ute på grønne matter, er det ikke snakk om å komme tilbake hvis kortene blir for mange.

Da er det over.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags