Er vi stolt av Larviks kultur?

FLOTT SYN: 600 dansere sprer glede og stolthet i Bølgen denne uka.

FLOTT SYN: 600 dansere sprer glede og stolthet i Bølgen denne uka. Foto:

Av
DEL

MeningerLarvik var i finaleheatet tidligere i høst da årets kulturkommune skulle kåres. Det var stas. Og om noen er i tvil, det er et rikt kulturliv i Larvik. Det synges, skrives og skapes på mange områder. Ikke minst er alle aldersgrupper engasjert. Kultur samler og gir opplevelser. Ikke alltid målbare, men øyeblikk som gjemmes i kropp og sjel.

Etter den siste uka er det kanskje like greit at vi ikke vant noen kåring.

Diskusjonen rundt bevilgningen av kommunale penger til å lage en byste av æresborger Ingvar Ambjørnsen er bare trist. Ikke bare for Ambjørnsen selv, men enda mer for Larvik. Ikke fordi det stilles spørsmål ved bruk og prioritering av kommunale midler til kultur, noe som er helt greit, men fordi dette aller mest handler om hvordan vi behandler folk som faktisk fortjener heder.

Ingvar Ambjørnsen står støtt i diskusjoner i det offentlige rom. En sterk stemme er hele grunnlaget for forfatterskapet og hans bidrag i den offentlige debatten. Og når det gjelder sak vet vi han gjerne deltar.

Når han, helt ufrivillig, blir midtpunkt i denne saken, blir han selvfølgelig satt sjakk matt, og kan ikke be om annet enn at byen gir beng i hele bysten.

Jeg vet også at han ikke liker at jeg tar opp dette igjen, men det får ikke hjelpe. For meg er ikke bysten som sådan det viktigste. Det som virkelig er synd, er at Larvik-samfunnet ikke tar vare på sin viktigste penn i vår generasjonen. Bortsett fra symbolutnevningen som æresborger, har Larvik altfor passivt forholdt seg til Ambjørnsen og hans forfatterskap. Det er gjort få og puslete framstøt i forhold til å bruke Ambjørnsen og hans bøker i lokalsamfunnet. Han fortjener mer, og i særdeleshet gjør byen det.

I så måte er den håpløse bystedebatten et trist punktum.

Når kultur og denne type markeringer blir satt opp mot barn og eldre, skole og omsorg, så er det en umulig kamp å vinne. Det er neppe noen av oss som ikke ønsker en god skole og en verdig eldreomsorg, men verdighet handler også om å bevare og ære. Og – et verdig liv handler om opplevelser. Kultur er opplevelser. Alle lar vi oss ikke begeistre og berøre av alt, men noe treffer de aller fleste av oss.

Dessuten er kultur med på å bygge stolthet og identitet. Det gjelder når 600 hundre dansere begeistrer i juleforestilling på Studio Nille, Anders Buaas får strålende kritikker all over for sitt nye gitaralbum, skolekorpset spiller julesanger når grana tennes i Kvelde eller Stavern, Rebecca imponerer en hel nasjon med sin fiolin på Norske Talenter – og Ingvar Ambjørnsen forteller om Elling på Lindmo i beste NRK-sendetid. De er alle fra Larvik. De er våre!

Derfor er det også en offentlig oppgave å støtte opp. Satsing på kultur gir så mange gode opplevelser. Det være seg guttungen som tar med seg sin trombone eller valthorn ned på kulturskolen for å få en halv times egen undervisning, eller korpset, koret og bandet som kan vise seg fram på Sanden scene for en sum som er til å leve med.

Når KrFs Olaf Holm i denne ukes formannskap lanserer et drastisk kutt i kulturbudsjettet på 10 millioner, og setter det opp mot skole og omsorg, så er han i sin fulle rett til det. Nå blir det neppe en realitet, men det er vel verdt å dvele ved utspillet. Jeg kan ikke fri meg for at det er på bakgrunn av manglende kunnskap og i særdeleshet forståelse for hva pengene brukes til.

Jeg er helt med på at det settes krav til bruken av pengene, og at det er svært viktig at de brukes riktig. I så måte har ledelsen i både kulturseksjonen og Bølgen et stort ansvar. Men rause rammer er definitivt med på å skape et grunnlag for at Larvik kanskje om noen år igjen blir nominert til Årets kulturkommune.

Og gjennom handling og holdninger gjør seg fortjent til det.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags