Glemt kulturlandsskap?

KULTURMIINNER: Gravheug, steingjerde og rester av gammel grunnmur på Rauan.

KULTURMIINNER: Gravheug, steingjerde og rester av gammel grunnmur på Rauan. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Vi er et søskenpar på 20 år og 22 år, oppvokst på en gård på Rauan (G.nr 1021, br.nr 1.), i et kulturlandskap vi ikke har visst verdien av, før det nå kan forsvinne for godt, nedkjørt av fremtidens jernbane.

Vi syntes det er trist at kommunen ønsker å velge bort kulturminnene i området, som de nå gjør ved å velge Verningentraseen. Dette til tross for et tilsynelatende sterkt ønske om å bevare dem, i hvert fall i henhold til deres egne rapporter, samt innlegg skrevet av fylkeskommunen.

I Larvik kommunes kulturplan (2018-2020) står det skrevet at «kommunen har en avgjørende rolle å spille på dette feltet, og har ansvar for forvaltning og ivaretakelse av nyere kulturarv og arv som er fredet og verneverdig». Videre kan vi lese at i en nasjonal registrering fra 1992-1994, fikk 14 kulturlandskap høyere prioritering i Vestfold, hvor deler av Rauan (og Roligheten) er 1 av 4 utvalgte områder i Larvik (Larvik kommune, 2018, s. 24-27).

På vtfk.no, beskrives dette området som «et utvalgt kulturmiljø med regional og nasjonal verneverdi i Vestfold og Telemark fylkeskommune. De skal gis spesielt godt vern nå og i fremtiden». Kulturmiljøene ble plukket ut under arbeidet med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (vtfk, 2018).

I den øvrige artikkelen skildres Bommestad som et av landets nøkkelområder til kunnskap om veihistorie, og området Roligheten - Rauan viser intakte gamle landskaps- og bosetningsstrukturer (vtfk, 2018).

Dette kan vi se i form av funn, eksempelvis ca. 40 gravhauger i et gravfelt fra jernalderen, steingarder, hulveier og godt bevarte grunnmurer fra husmannsplasser. Det er også funnet redskaper og smykker, som alt forteller om et annet samfunn i en annen tid. Dette er detaljert beskrevet i masteroppgaven «Bygdeborger i Vestfold» skrevet av Christian H. Lindh (Lindh, 2018, s. 141).

Alle disse funnene regnes som automatisk fredede kulturminner ifølge kulturminneloven, men kan nå forsvinne delvis, eller helt ved valg av denne traseen (Kulturminneloven, 1979, § 4). Vi spør oss selv hva som er poenget med å verne, om friheten er der til å overtrampe disse bestemmelsene på et senere tidspunkt.

I Bane Nor sin utredelse kan vi lese at traseen har en samlet middels negativ konsekvens. De påpeker nettopp at «tiltaket vil medføre størst negativ virking knyttet til konflikter med et gravfelt ved Rauan og Roligheten» (Bane Nor, 2018, s. 13).

For oss er dette verdier som ikke kan måles i kroner og øre, men som derimot omhandler vår felles forhistorie. Dette bør tas til ettertanke i en avgjørelse som kan resultere i et stort sår i deler av kulturlandskapet vårt.

Litteraturliste:

- Bane Nor. (2018, desember). Fagrapport kulturminner og kulturmiljø. Hentet fra https://www.banenor.no/contentassets/6efdc62fbf984835827e0298989603e2/kdp/fagrapport-kulturminner-og-kulturmiljo.pdf

- Kulturminneloven. (1979). Lov om kulturminner (LOV-1978-06-09-50). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1978-06-09-50

- Larvik kommune (2018). Kulturplan for Larvik kommune. Hentet fra https://www.larvik.kommune.no/media/2160/kulturplan-for-larvik-kommune-2018-2028.pdf

- Lindh, K, H. (2018). Bygdeborger i Vestfold (Mastergradsavhandling). Universitetet i Oslo.

- Vtfk. (2018, 06. mars). Bommestad veiminne. Hentet fra https://www.vtfk.no/meny/tjenester/kultur/kulturarv/kulturarvartikler/bommestad-veiminne/

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags