Mat må vi ha

Jill Eirin Undem

Jill Eirin Undem Foto:

Av
DEL

LeserbrevNorge har forpliktet seg til å følge FNs bærekraftsmål. Ett av bærekraftsmålene er å bidra til å utrydde sult, oppnå matsikkerhet og fremme bærekraftig landbruk.

Omtrent en fjerdedel av verdens isfrie landområder forringes med forørkning, skogbrann og nedgang i avlinger. Klimaendringer og ekstremvær forsterker belastningene og gjør tilgangen på mat enda mer ustabil. Samtidig er over 821 millioner mennesker underernærte. Rundt en fjerdedel av all mat produsert for mennesker blir ikke spist. I en verden som stadig blir et mer krevende sted å produsere mat, må Norge ta sin del av ansvaret.

Klimatiltak kan gjennomføres på måter som ikke konkurrerer om landarealer. Dette kan være redusert avlingstap og matsvinn, effektivisering i matproduksjonen, skogslandbruk og økning av karboninnhold i jord. Dette er tiltak som reduserer utslipp samtidig som de bidrar til bærekraftig utvikling.

For å nå bærekraftsmålet må det forskes mer for å utvikle gode produkter, ny teknologi og kunnskap for å få en mest mulig bærekraftig matproduksjon. Ny teknologi kan gjøre arbeidsprosessene i matproduksjonen mer effektive og øke gjenbruk av ressurser. Produkter som i dag går som restavfall kan bli til nye produkter med høyere verdi. Ny teknologi kan også gi bonden informasjon gjennom digitale styringssystemer som gjør det enklere å produsere mer effektivt og presist.

Det kastes mat for anslagsvis 20 milliarder kroner i Norge hvert år. Kasting av mat er unødvendig sløsing. Matsvinnet må ned. Det trengs gode og effektive logistikkløsninger for transport, lagring og butikk. De estetiske kravene til mat må forenkles. Datomerkingssystemet må endres slik at vi som forbrukere får et mer realistisk forhold til matens holdbarhet gjennom lenger holdbarhet på produktene og supplerende holdbarhetsmerking (av typen ”best før, men ikke dårlig etter.”) Det bør fokuseres på kunnskapsheving for barn og unge gjennom barneskole, grunnskole og videregående skole om generell matkunnskap og hvordan mat som ressurs kan utnyttes enda bedre.

I Norge har vi kun tre prosent dyrket mark. Men hele 45 prosent av landarealet vårt kan brukes til beitemark. Vi har god tilgang på ferskvann, gras og urter som vi kan utnytte for å produsere mat gjennom drøvtyggere. Beiting styrker det biologiske mangfoldet; mange insekter, planter og dyr er avhengige av arealer som det beites på. Beiting er også positivt for karbonbinding i jord.

Det er ikke bærekraftig matproduksjon å brenne ned regnskog i Amazonas for å lage beiteområder til drøvtyggere. Det er heller ikke klimasmart å transportere mat rundt halve jordkloden – mat som Norge har gode forutsetninger for å produsere selv.

Det er et stort behov for økt matproduksjon globalt. I Norge produserer vi under halvparten av maten vi spiser, og folketallet øker. Senterpartiet vil styrke norsk matproduksjon. Vi må dyrke mat der vi kan dyrke mat, og dyrke gras der vi ikke kan dyrke mat. Vi må legge til rette for landbruk over hele landet. For mat må vi ha.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags