Hoggestabbe

Av
DEL

MeningerÅ være alles hoggestabbe er ingen fornøyelse. Det er fint med egen tittel, klubbe og en særlig plass i vårt felles vedskjul, men der stopper også moroa.

Ikke alle trekubber egner seg som hoggestabbe. De må ha en viss dimensjon, stå støtt, tåle en trøkk og gjerne være seigere enn veden som hoper seg opp for å bli delt. Ikke alle emner er slik, og mang en hoggestabbe er vraket etter første forsøk. Kanskje tålte de ikke slag og spark fra alle kanter, kanskje sprakk de, eller kanskje stod de ikke godt på sitt fundament.

En hoggestabbe har en nøkkelrolle. Den skal yte motstand når det er nødvendig og legge til rette når det trengs. Den må kunne håndtere alle slags utfordringer til enhver tid, uten å kny. Den kan ikke forsvinne når det passer den selv, for plutselig trenger noen opptenningsved, selv om vedskjulet er fullt av favneved.

En hoggestabbe er godt synlig der den står, og lett å ta tak i. En liten svikt eller usikkerhet blir straks bemerket, kanskje må fundamentet korrigeres. Det er lite støtte å få hvis noe er feil, - selv om veden er aldri så rå har all ved krav på å bli ivaretatt som unik og verdifull.

Men en riktig god hoggestabbe kan overleve, vi kan endog bli glad i den, de beste holder i årtier. De tåler det meste av hugg og slag, og gir mulighet for varme til alle, ikke bare til de som setter sitt eget vedstykke på spissen, der og da.

En god hoggestabbe må ofre mye, men kan vinne mer, - for oss alle.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags