Hvor går vi?

BØKKERFJELLET: Spor i snøen lørdag ettermiddag. Hvor går veien når vi snart går inn i et nytt år?

BØKKERFJELLET: Spor i snøen lørdag ettermiddag. Hvor går veien når vi snart går inn i et nytt år? Foto:

Av
DEL

MeningerNok en tur ut på Bøkker’n. Romjulsdagen er tung og grå. Formiddagens snø er i ferd med å bli til regn. Fortsatt er det spor i det tynne, hvite laget som har lagt seg på fortsatt grønt gress og svart asfalt. Som om de spør; hvor går vi?

Tanker vi ofte gjør oss, men kanskje aller mest og sterkest når blader skal vendes. Det være seg på egne vegne eller som en del av et lokalsamfunn. Som når vi vandrer mot et nytt år.

2019 er snart omme. Et år der jernbanesaken fikk sin sluttbehandling i kommunestyret, biblioteket brant, et helt sentrumskvartal ble revet som starten på noe nytt, vi valgte et kommunestyre som resulterte i en helt ny flertallskonstellasjon, et ras ved E18 rystet et helt lokalsamfunn, Larvik Håndballklubb forlot eliteserien og Fram gikk sensasjonelt til kvartfinalen i cupen.

Når vi nå om få timer starter på 2020, er det i et lokalsamfunn der viktige saker står på vent. Mye er uavklart i forhold til hva som skal skje. Stasjon og trasé, det være seg både plassering og tidsramme, ligger der som en sky av uvisshet over Larvik. I en slik situasjon er det lett å bli litt handlingslammet, skyve ting foran seg, utsette vanskelige avgjørelser og bruke mer brems enn gass.

Nettopp i slike tider er det viktig å ha en offensiv holdning. Viktigst av alt; å ha en kurs og en plan som gjør at det er enklere å ta de avgjørelsene som må tas. Jeg har skrevet det tidligere, og gjentar det; i forhold til hvordan og hvor byen skal utvikle seg, så trenger vi en enda klarere retning å navigere etter, flere konkrete mål enn hva byplaner og fjordbyvisjonen gir oss i dag. Grunnlaget er lagt og godt, men ved inngangen til et nytt år der så mye er på vent, er det å håpe på enda mer konkretisering og at larviksamfunnet enda mer går fra ord til handling.

Derfor må vi tørre å ta avgjørelser i forhold til utviklingen i hele kommunen, og i særdeleshet til byen. I fleng nevnes:

  • Bibliotekets framtid må avklares. Midlertidig og permanent.
  • Skjebnen til de gamle skolene Torstrand og Mesterfjellet bør avgjøres, likeså et stadig mer fraflyttet og forfallent rådhus i Rombergbakken, ja bør vi ha et helt nytt rådhus et sentralt sted i byen?
  • Skal byen stille seg bak en videre utvikling av Skotta og Tollerodden med et Colin Archer senter, og bør mangeårige tanker om et Heyerdahlsenter i Indre havn jobbes videre med eller skrinlegges? Og er det plass og vilje til igjen å se på mulighetene til en gjestehavn?
  • Hva skal vi konkret gjøre med trafikkutfordringene, i særdeleshet øst-vest problematikken gjennom Torstrand, og hva blir det til med tomt og terminal på Sika?

Mer kunne vært nevnt. Ikke minst i forhold til barnehage- og skolestruktur, da i særdeleshet hva som skjer i Stavern.

Der jeg står denne grå ettermiddagen ytterst ved benken på Bøkker’n, slår det meg hvor forskjellig utviklingen har vært om man ser til venstre eller høyre. På den ene siden de gamle industriområdene til Treschow, der det de siste 10–15 årene har vært en voldsom endring. Drevet fram av en eiendomsbesitter med nettopp en klar visjon og stayeregenskaper. Riktignok med andre rammer og forutsetninger enn det offentlige, men like fullt et klart eksempel på at resultater også kommer av langsiktig planlegging og evne/vilje til å følge det en tror på.

Og til venstre ligger jernbaneområdet og Indre havn, Grandkvartalet, Storgata og trafikken, Torstrand og havna. Områder der langt mer er på vent.

For å få til en god utvikling, trenger vi å samarbeide på alle plan. Mellom politikere, administrasjon og næringsliv - og ikke minst innad i det kommunestyret som nylig er valgt. En ny plattform er skapt. Jeg har forventninger til den, og er de kloke, forsøker de å favne enda bredere enn som så. Ikke så å forstå at meninger ikke skal brytes og at ideologiske forskjeller fortsatt bør være der, men jeg har en grunnleggende tro på at det også er mulig og viktig å finne politiske løsninger som mange kan stille seg bak.

Når jeg vender om og vandrer inn mot byen igjen, til Torget der det vrimler av folk og skøyteløpere er i herlig utakt med slitsomt repeterende julesanger, og veien går hjem til et ventende tastatur der tanker om byen ved et nytt år skal formes til ord og setninger, så er det likevel en ting som står over alt av planer og prosjekter.

Oss. Menneskene. Hvordan tar vi vare på hverandre, i særdeleshet de som av en eller annen grunn, uforskyldt eller selvforskyldt, sliter med tilværelsen? Hvor gode er vi heldige i denne fredelige, lille plassen som heter Larvik til akkurat det? Hvor rause er vi mot dem vi møter? Hver enkelt av oss. For vårt samfunn blir aldri bedre enn vår evne til å være gode på det.

Godt nytt år!


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags