Larviks bidrag til tørke, flom og nød

MILJØ: Skal hensynet til klima, miljø, naturens bæreevne og kommende generasjoners levekår lokalt og globalt prioriteres foran økonomisk vekst i Larvik? spør artikkelforfatteren.

MILJØ: Skal hensynet til klima, miljø, naturens bæreevne og kommende generasjoners levekår lokalt og globalt prioriteres foran økonomisk vekst i Larvik? spør artikkelforfatteren. Foto:

Av
DEL

MeningerSkal hensynet til klima, miljø, naturens bæreevne og kommende generasjoners levekår lokalt og globalt prioriteres foran økonomisk vekst i Larvik?

I kommunestyret onsdag 16/10 – 19 ble kommunens prioriteringer framover diskutert. På direkte videooverføring kunne vi høre hvordan de grå og de grønne politikerne står mot hverandre. Skulle vi ha økonomisk vekst som mål eller ikke? Dette er den viktigste politiske saken på lang sikt, både her i kommunen og over hele verden.

De grønne politikerne i Larvik med representanter fra MDG, SV og Rødt vil gjerne ta vekk målet om økonomisk vekst fra kommunens samfunnsplan. De grå, på onsdag representert ved Høyres Gulla Løken, hevder med belærende arroganse at økonomisk vekst er en forutsetning for å kunne finansiere velferdsutgiftene framover.

Økonomisk vekst handler om et samfunns evne til å produsere flere og mer mangfoldige økonomiske goder som varer og tjenester, over lang tid. Det dreier seg her om ting og tjenester man kan handle med, fx mat, byggematerialer og håndverkertjenester. Kommunale tjenester er da ikke et økonomisk gode i denne sammenheng, men en utgift for fellesskapet som vi betaler for gjennom skatten.

De grå politikerne vil at vi skal produsere mer varer og tjenester slik at vi kan finansiere fellesutgiftene til omsorg, skole og velferd m.m. uten at de som har mye går ned i økonomisk velstand. Altså ikke mer skatter og avgifter enn før, og økonomien skal balansere seg selv ut fra tilbud og etterspørsel. Mens de grønne vil fordele ressursene bedre, etablere ansvarlige næringer som ikke skaper klimagassutslipp og naturødeleggelser og redusere unødvendig forbruk ved fx å kreve kvalitet og reparerbarhet. Altså bedre fordeling av velstand, slik at de som trenger mer får mer, og at vi ikke skal strebe etter mer for alle uansett eller at flere kan kaste mer.

Forskningen har vist at økonomisk vekst gir økte klimagassutslipp. For utviklingsland er vekst fortsatt nødvendig, til de har dekket sine grunnleggende materielle behov. Men fordeling bør overordnes vekst for å kunne nå målet om en bærekraftig framtid. Dette sier Jin Xue, forsker ved NMBU (forskning.no/okonomi-nmbu-norges-miljo-og-biovitenskapelige-universitet-klima/kan-utslippskutt-og-okonomisk-vekst-ga-hand-i-hand).

Økt velstand = økt forbruk. Har vi mer å rutte med, så bruker vi mer av det meste. I Norge har en stor majoritet av befolkningen allerede god økonomi og høyt forbruk. Vi kjøper mer mat, klær, møbler, sportsutstyr og biler enn vi trenger og kaster mye. Vi er verdensmestre på å rive, ominnrede og pusse opp.

Apropos å rive: Et av utslagene som den løsslupne markedsøkonomien har er det vi opplever i vårt borettslag nå, som vi kunne lese om i ØP sist mandag. Entreprenøren og byggherren som sto for dette byggprosjektet i 2005/6 har bygd raskt og med til dels dårlige materialer, slik at det etterpå måtte utføres riving, graving og reparasjoner. Dette har de gjort for å produsere billig og selge dyrt, uten en eneste solidarisk tanke for kjøpere med stram økonomi eller generasjonene som skal overta jorda. Resultatet er masse avfall og klimagassutslipp foruten at andelseierne hos oss har fått høyere utgifter enn det de visste om da de kjøpte. Larviks næringsliv bidrar her til tørke, flom og nød for framtida. Men økonomisk vekst blir det jo av dette fordi det produseres mer varer og tjenester

Filosofen Arne Næss hadde rett. Mål om vekst i brutto nasjonalprodukt støtter uansvarlig og usolidarisk ressursforbruk og global forurensning. Og takk til Arbeiderpartiveteranen og tidligere miljøvernminister Thorbjørn Berntsen (84) som har vært med på hele den norske velstandsreisen. Nå mener han arbeiderbevegelsen bør tenke seg om. Hvor mye kan vi forbruke?

Det vi mangler er ikke mer materiell velstand for befolkningen generelt, men sterkere velstandsfordeling, mindre materialisme og sterkere bevaring av natur. Da må vi gå inn for ansvarlighet i næringslivet og i kommunal virksomhet med hensyn til mennesker og miljø. Økonomisk vekst kan ikke være målet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags