Kan ikke kaste ut vanskeligstilte

Av
DEL

LeserbrevØstlands-Posten har hatt flere artikler de siste dagene om noen som ble kastet ut av en kommunal bolig fordi husleia ikke var betalt. Diverse etat og virksomhetssjefer er spurt om hvordan dette kunne skje, om etatene ikke samarbeider og hva kommunen har av tjenester til folk som sliter.


Hittil har jeg ikke sett at våre kommunestyrepolitikere har uttalt seg om problemstillingen. Men det er kommunestyret som har det øverste ansvaret for kvaliteten på kommunale tjenster. Jeg lurer derfor på hvor god kunnskap representantene har om hvordan helse-og sosialområdet i Larvik fungerer? Selv har jeg ikke oversikt over hva kommunen kan tilby når man har det som aller dårligst.

Hvem hjelper deg når du ikke kan hjelpe deg selv?

Det går an å drøfte disse spørsmålene uten å bli personlig. I det første oppslaget om utkastelsen kunne vi lese at ingen skal behøve å sove ute hos oss, men at man må søke om nødbolig selv. Tilbudet avhenger tydeligvis av at den som er i nød har kunnskap om denne muligheten og kommer seg til det rette kontoret.

Namsmannen eller boligkontoret kommer ikke med en håndstrekning? En utkastelse tar imidlertid flere måneder å gjennomføre. Man skulle tro det var rikelig med tid til å ordne med en annen bolig innen politiet kommer på døra, og da ikke en nødbolig med kaotiske tilstander slik vi kunne lese om. Det er uansett uklart hvorfor man ikke kan få sosialhjelp til husleia for å unngå en krisesituasjon, hvis boligens utleier er kommunen selv?

11/4 kan vi lese at kommunen har en virksomhet som heter Psykisk helse og avhengighet som ligger under Helse og Omsorgsetaten. Man kan få hjelp her, men man må søke selv. På kommunens hjemmeside står det at tilbudet gjelder den som «oppholder deg i Larvik kommune og som har krav på tjenesten etter Helse – og omsorgstjenesteloven.» Det betyr vel at man må oppsøke fastlegen for å få hjelp til å søke, og at man må kvalifisere for at man har krav på tjenesten, noe som antakelig er et trangt nåløye. Slik har det blitt i dag, det tilbys tilsynelatende gode kommunale tjenester, men man får ikke så lett tilgang.

Hva jeg forstår er at det kreves det ganske mye av den som er syk og i krise for at man skal få hjelp. Du må ha kunnskap om mulighetene dine, greie å bestille time og komme deg til fastlegen. Du bør nok helst ha en smarttelefon eller datamaskin med internett samt penger til transport. I realiteten bør du helst ha pårørende som ordner opp for deg, og akkurat det er det mange som har.

De fleste av oss som har voksne barn har erfaring med å bistå i prosesser som har med bolig og etablering, søknader, transport, flyttelass og hvis det er sykdom inne i bildet har vi bistått med å finne veien i «jungelen», hva man har rett på og kjørte frem og tilbake. Men ikke alle har familienettverk å støtte seg til. Derfor har vi velferdsordningene her til lands, hvis dere kan huske det? Det skal ikke være slik at den som kommer fra en ressurssterk familie klarer seg med støtte av dem, mens de andre faller utenfor.

Burde ikke folk som har falt utenfor arbeidslivet og har helsemessige utfordringer fått mer helhetlige tjenester av kommunen slik at de ikke mister boligen sin? Informasjonen på kommunens hjemmeside om bolig- og sosiale tjenester ser bra ut: «Personer som selv eller ved hjelp av andre former for offentlig boligbistand ikke klarer å skaffe seg egnet bolig kan søke om bolig.» «Kommunale utleieboliger og boliger der kommunen har tildelingsrett er et virkemiddel for å bistå boligsøkere med spesielle behov og vanskeligstilte på boligmarkedet.»

Min mening er at hvis kommunen skal holde hva de lover her, så kan de ikke kaste ut folk slik man gjorde i Stavern sist uke, uten at de rammede tilbys en annen bolig av normal standard på noenlunde varig basis.



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags