Kommuneøkonomi

Av
DEL

MeningerFor femte år på rad ga regjeringa skattekutt til de med mest. Folk flest fikk velferdskutt i 2019. Dette virker direkte inn på vårt kommunebudsjett. I statsbudsjettet for i år foreslo regjeringa å øke kommunesektorens såkalte frie inntekter med rundt 2,6 milliarder kroner. Frie inntekter er midler kommuner og fylkeskommuner kan disponere uten direkte føringer fra staten, og utgjør rundt 75 prosent av kommunesektorens samlede inntekter.

Regjeringa viser sjøl i statsbudsjettet hvordan økte utgifter til såkalte «demografi-kostnader», pensjon og «satsinger innenfor veksten i frie midler» vil koste 2,3 milliarder mer i 2019 enn i 2018. Altså at det «spiser» av de 2,6 milliardene.

Vi fikk dermed et økt handlingsrom på 300 millioner kroner til et samlet Kommune-Norge i år – og det er før prisstigningen var regna inn. Dette kommenterte Kommunenes Sentralforbund (KS) slik: «handlingsrommet for kommunene strammes til»!

Og styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen (fra Høyre), sa videre: «– Kommunestyrer vil merke strammere tider når de skal vedta budsjetter (for 2019) som skal tilpasses inntektsnivået i forslaget til statsbudsjettet samtidig som de skal møte forventninger fra innbyggere og lokalt næringsliv».

Og ståa er sånn at Larvik kommune har vedtatt å spare 40 mill. i år, det samme til neste år og å øke til 50 mill. i 2021 og videre å øke til 70 mill. i 2022. Alle partier, H og FrP også, sto sammen om dette.

Regjeringa svarte på kritikken av de skarve 300 mill. i økt handlingsrom for 2019 til kommunene med at handlingsrommet øker med 1,5 milliarder i frie midler!!! Ved å regne inn et effektiviseringskrav på 0,5 prosent, det samme som legges til grunn for statlig virksomhet gjennom avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen (ABE), kuttes utgiftene til kommunesektoren med 1,2 milliarder i år!!!

Og vips har kommunene 1,5 milliarder i økt handlingsrom for 2019, sa regjeringa! Kan ikke H/FrP, gjerne med KrF og V, her i lokalpolitikken svare oss på dette «trylleformularet» ABE? Vi har liksom spart inn penger og strammer ytterligere til med 40 mill. på «egen kappe»? Og dette skal liksom ikke gå utover tjenestetilbudet til folk – har vi i Larvik kommune bare sløsa med midlene i denne kommunestyreperioden?

SVs svar er at ABE-ostehøvelkuttene totalt har gitt 10 milliarder kroner mindre til velferd i 2019 sammenlignet med da Høyre og FrP dannet regjering. Og det er noen som merker dette, føler det på kroppen faktisk. Det gjelder sykehus, skole og utdanning, helse og omsorg – alt.

Det går så det suser i Norge er svaret. Nei, ikke for folk flest. Vi har hatt reallønnsnedgang i Norge 4 ganger etter 1970, den ene i 2016, det svakeste år arbeidstakerne har hatt. Og 2018 blei nær et 0-oppgjør. Altså 2 svake år for folk flest med denne regjeringa. Og til og med NHO-direktør Stein Lier Hansen ber regjeringa om ikke å øke avgiftsnivået mer for folk flest, fordi det skaper «press» om lønnskompensasjon i lønnsoppgjøret, som ikke næringslivet makter!

Og staten kutter usosialt: bostøtte, uføretrygd, barnetillegget for uføre, arbeidsavklaringspenger, overgangsstønad for enslige foreldre, pleiepengeordningen og refusjonen til kommunene for ressurskrevende brukere.

Dette gir økte kostnader for kommunens sosialhjelpsbudsjett. Det har Larvik merka! Kommunestyret som skal velges nå, har fått beskjed fra regjeringa om det som er i vente: Regjeringen legger opp til at kommunene får en vekst i såkalt frie inntekter på mellom 1 og 2 milliarder kroner i 2020. Altså mindre enn i år. Mens regjeringa sier at veksten er på mellom 0,3 og 0,5 prosent. Kommunal- og moderniseringsministeren argumenterer for at den lave veksten gir muligheter både til økt effektivitet og bedre kvalitet i tjenestene. Sic!

Og kommunestyret i Larvik får trøst: «Så forstår jeg at det er krevende å sy sammen kommunebudsjettet, men det er et godt rom for å øke tjenestetilbudet og ikke minst ha mer effektive tjenester» sier Monica Mæland (H).

Kan ikke Høyre og FrP i Larvik hjelpe oss å forstå dette? FrP la ikke fram ett forslag til saldert tallbudsjett for 2019 en gang – ikke ett tall kom partiet med om alternativer!!!!!

Også fylkeskommunene får mindre i 2020 enn i 2019 på grunn av fylkeskommunereformen og nedgang i antall elever i videregående skole, sier statsråd Mæland. KS reagerer også på at regjeringen legger opp til å redusere inntektene til fylkeskommunene. «Det har i flere år vært reduksjon i overføringene til regional utvikling» og «Regjeringen og Stortinget vet at det ikke er nok å vedta en reform, det må faktisk penger til», sier leder Gunn Marit Helgesen (H) i KS.

Så det nye kommunestyret får en hard start hvor ingen partier kan love mer, men heller må bruke sparekniven for å kutte ytterligere millioner.

HVA OG HVEM SKAL RAMMES?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags