Vi står opp for en trygg skole

Av
DEL

Leserbrev
Vi voksne har ansvar for at alle barn har en trygg skolehverdag sosialt, faglig og kulturelt. En skolehverdag med gode vekst og utviklingsmuligheter. Vi må bygger et lag av gode fagfolk rundt elevene, klassene og skolene.

Tirsdag kunne Østlands-Posten fortelle om vold og drapstrusler rettet mot lærere og elever i larviksskolen. Det beskrives uholdbare arbeidsforhold for mange lærere, og utrygge forhold for elevene. Det er et samfunnsansvar at barn og ungdom har det trygt og godt på skolen. Det er også et samfunnsansvar at ansatte har en trygg arbeidshverdag. Det er et politisk valg hvilke midler skolen skal ha til rådighet for å skap et trygt miljø for alle.

I klasserommet er læreren en viktig kunnskapsformidler. Vi vet alle hvor mye det betyr å ha en god lærer. Med en god lærer kan vi tilegne oss selv den mest kompliserte eller kjedelige kunnskapen. Kunnskapsinnlæring er viktig for alt vi skal videre i livet.

Lærere kan aldri erstattes av andre faggrupper i skolen. Samtidig kan vi ikke legge alle utfordringer i skolen på skuldrene til enkeltlærere. Mange lærere opplever å stå alene i svært krevende situasjoner. Når skolen skal gi alle elever en god skolehverdag og god læring trengs flere fagfolk, i tillegg til lærere.

For å løse de mest krevede situasjoner, må skolen ha ansatte med oversikt over, og god forståelse av ungdomsmiljøer og ungdomskulturer. En skole som klarer å håndtere vanskelige og utfordrende situasjoner, gjør lærere tryggere og bedre i stand til å takle utfordringer i klasserommet på en god måte. Ulike faggrupper i skolen gjøre hverandre bedre, og eleven får en bedre skole.

Det er sammensatte grunner til at miljøet på skolen blir utrygt, at elever utøver vold, og at barn og ungdom mistrives på skolen. Det kan handle om mobbing og utestenging, det kan handle om vansker hjemme, om rusmisbruk, psykiske utfordringer eller manglende tilrettelegging for barn med spesielle behov.

I en rapport fra Utekontakten i Tønsberg, «Under radaren?», forteller ungdom at nesten alle som har problematisk rusbruk har vært utsatt for mobbing på skolen. Trivsel på skolen er avgjørende for valg vi tar videre i livet. Ungdommene har klare meninger om hva som må gjøres for at de skal ha det bedre. De vil ha voksne de kan snakke med på skolen, som er tilgjengelig, kjenner miljøene og kan mye om ungdomsmiljøer, psykisk helse og rus. Den samme rapporten viser at lærere også savner fagpersoner å drøfte uro med.

Barnevernspedagoger og vernepleiere er profesjonsutdannede sosialpedagoger, miljøterapeuter. Miljøterapeuter har en nøkkelrolle i det psykososial arbeidet på skolene. De jobber med miljø og enkelt barn med psykososiale utfordringer. Miljøterapeuter jobber også med god integrering av barn med spesielle behov. Vi trenger miljøterapeuter ansatt på alle skoler. I tillegg trenger skolen at andre fagfolk i kommunen aktivt bidrar til en trygg og god skolehverdag. Lærer, miljøterapeuter, helsesøster, barnevern og utekontakt kan sammen danne et lag rundt skolen, slik at alle elever oppnår grunnleggende ferdigheter og opplever mestring og utfordring i skolen.

Å danne et lag av gode fagfolk rundt elevene, klassene og skolene krever politisk vilje. Barna er framtida. De trenger det beste, i og utenfor skolen. Lokalpolitikere, legg til rette for tverrfaglighet i skolen, når dere legger planer for den kommende fireårsperioden. Husk, det er dere som bestemmer hvordan budsjettet skal se ut!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags