Yrkesfag er en god inngang

Av
DEL

MeningerEn ny generasjon er på vei inn i arbeidslivet, og første stopp på veien er videregående opplæring. Fristen for å søke fylkeskommunen om plass er 1. mars. Budskapet i denne teksten er at yrkesfag fortsatt er en svært god inngang til arbeidsmarkedet.

NHO har sett på næringsutvikling i det norske arbeidsmarkedet de siste ti årene og sannsynlige endringer i kompetansesammensetning blant de sysselsatte fram mot 2040. Endringer i næringsstruktur, og hver nærings kompetansebehov, er nært forbundet med teknologisk utvikling. Den endrer arbeidsoppgaver og kompetansebehov.

Mange samfunnsoppgaver og næringsmessige verdikjeder blir stadig mer kompliserte, med økende krav til spesialisert kompetanse. For NHOs medlemmer er det viktig at vi formidle at yrkesfag innebærer en praktisk og variert videregående opplæring med lønn under utdanning. Fersk statistikk viser at de som velger yrkesfag kommer seg raskt i lønnet arbeid. Yrkesfag er mulighetenes vei, for folk som kan noe praktisk, vil alltid være attraktive. Et fagbrev er ikke bare inngangsbilletten til lønnet og variert arbeid, men også til høyere yrkesfaglig utdanning og grunnlag for å starte egen bedrift. I fjor valgte halvparten av alle søkere yrkesfag i Vestfold og Telemark. Tall fra statistisk sentralbyrå og fylkeskommunen viser at 75,3 prosent av elevene og lærlingene fullfører og består videregående opplæring og at 65,7 prosent av studentene i fullfører en grad på høyskole eller universitet. Resten forblir ufaglærte eller halvstuderte. Hele 9 % av unge mellom 16 og 25 år i fylket vårt er verken under annen utdanning, eller i arbeid. Dette er veldig mange gutter og jenter, flott ungdom som fortjener en bedre start på voksenlivet sitt.

For arbeidsgivere er mismatchen på arbeidsmarkedet et problem. Mangel på kompetent arbeidskraft betyr tapt verdiskaping, og i neste omgang tapte arbeidsplasser. For velferdssamfunnet vårt, lavere skatteinntekter. NHOs kompetansebarometer viser at 6 av 10 bedrifter i fylket har behov for folk med fag- eller svennebrev.

Bedrifts- og arbeidsmarkedet har alltid vært preget av dynamikk. Bedrifter legger ned eller starter opp, opp- og nedbemanner og endrer kompetansebehov. I Norge blir det hver virkedag etablert rundt tusen nye jobber, mens nesten like mange forsvinner, men et høyt omstillingstempo er i seg selv et sunnhetstegn, om det går hånd i hånd med lav arbeidsledighet.

Blant næringene som har vokst mest, er helse og omsorg og kunnskapsbasert tjenesteyting. Industrinæringer og landbruk har opplevd redusert sysselsetting, mens varehandel og logistikk har stoppet å vokse. Generelt har næringer som stiller små krav til utdanning, vokst relativt lite eller blitt redusert. Elektriker Thomas Jensen i Færder elektro er opptatt av både samfunnsansvar og rekruttering når han har har praksiseleven Thai Son Hoang med seg i arbeidet en dag i uken. Dette er ett av mange eksempler på vellykket samarbeid. I tillegg trengs god karriereveiledning for unge, klok dimensjonering av tilbudsstrukturen og godt samspill mellom skoleeier og lærebedrifter.

Målet må være at utdanningssystemet vårt utdanner alle kvalifiserte unge mennsker - til jobb. Utdanningsinstitusjonenes ansatte og ansvarlige politikere kan lytte mer til arbeidsgiverne og arbeidslivets organisasjoner, så vi sammen kan skape bedre systemer for systematisk høringsarbeid og nettverk for samhandling. Det fortjener alle våre unge innbyggere. Vi ønsker alle som er i posisjon til å veilede ungdom i valg av utdanning, lykke til!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags