Terningkast 0: SIV og korridorpasienter

FULLT: Tidvis er det trangt om plassen - og i korridorene på sykehuset.

FULLT: Tidvis er det trangt om plassen - og i korridorene på sykehuset. Foto:

Av
DEL

Sykehuset i Vestfold (SIV) fremlegger i disse dager «regnskapet» overfor korridorpasienter. Det viser blant annet at de hadde snaut 3000 pasienter liggende på gangen i 2019. Tallet hører jo ingen sted hjemme og fagdirektør ved sykehuset Jon Anders Takvam uttaler at de ikke har lyktes.

Og som vanlig kommer han med helt utrolige påstander og unnskyldninger. Han klarer å uttale følgende: «Det kan hende at pasienter blir lagt i korridorene for at personalet skal kunne observere pasienten bedre og eller har et stort behov for kontakt med personalet»:

De fleste pasientrommene har en alarmklokke de kan ringe på og det er vil ingen pasienter som har noe stort ønske om å ligge i korridorene i et så knallsterkt lys i taket og folk som løper fram og tilbake hele tiden og alarmene ringer hvert annet minutt.

Han uttaler også at det er et paradoks med at de har korridorpasienter på en post men at det kan være ledige senger på en annen post. Er det et paradoks? Jeg som er mann har vel ingen intensjon om å få ligge på gynekologisk AVD bare fordi det er en ledig seng der fremfor å ligge på den avdelingen jeg er lagt inn på.

Korridorpasienter på SIV har vært tema i mange år, jeg ble syk for 14 år siden og til og med den gangen lå det pasienter i gangene. Det har i hvert fall ikke vært noen bedring de årene jeg har vært pasient der. Det som er pussig også er at hvis en pasient blir lagt inn og det er fullt på avdelingen så legges ofte pasienten på et legekontor eller bad første natten, denne pasienten er visstnok ikke å regne som korridorpasienter.

Jeg har selv ligget flere ganger på legekontorer ved innkomst. Hele systemet på SIV er så gammeldags og utgått på dato at det er rent skremmende. Jeg er selv kreftpasient og uansett inn med blålys eller ikke så havner man på akuttmottaket. Jeg har såkalt åpen retur, likevel må jeg innom der og det kan gå timer før noen har «tid» til å ta en prat med deg. Sykepleiere kan ikke medisinere deg før en lege har vært innom, det kan også ta tid. Hvorfor kan man ikke få komme rett på avdeling hvor personalet kjenner deg og vet hva slags hjelp du trenger? Da hadde man sluppet denne flaskehalsen i mottaket. I fjor vinter var jeg så lei hele sykehuset, ligge i korridorer, forholde meg til over 20 forskjellige leger hvor de fleste var uenige om hva slags medisiner jeg skulle ha og følte at jeg satt i et hamsterhjul som aldri ville stoppe.

Jeg forlangte da å få saken min opp i den etiske komiteen ved sykehuset (KEK). Det er ingen enkel sak å nå fram for å møte de høye herrer i denne komiteen, men jeg fikk gjennomslag og 26. april kom dagen hvor jeg møtte opp sammen med både advokat og pasientombudet i Vestfold. På andre siden av bordet satt det 11 andre såkalte eksperter. Jeg fikk på et tidlig tidspunkt via Mail at herr Takvam som var sykehusdirektør ikke kunne møte. Ingen av de legene jeg hadde vært i kontakt med gjennom alle disse årene kunne heller møte. Den eneste legen som var til stede var en barnelege som jeg aldri hadde møtt eller sett før.

Møtet var egentlig en farse, men det endte opp med at jeg endelig skulle få en fast lege ved palliativ/onkologisk avdeling å forholde meg til og at det skulle bli tatt hensyn til at jeg skulle få ligge på rom de gangene jeg måtte inn på sykehuset. Så flott tenkte jeg og følte at jeg hadde fått gjennomslag. Det varte i ca. 14 dager så var det tilbake til start igjen.

Jeg tror jeg har mange med meg når jeg mener at man blir totalt utslitt av å ligge i korridorene på sykehuset. I fjor hadde sykehuset et overskudd på 114 millioner kroner. Kunne man ikke brukt noen av disse pengene til å forbedre sykehusoppholdet til pasientene? Eller det er vel kanskje en annen skuff.

Det er skremmende at fagdirektør Takvam virkelig kan fortsette å ha denne stillingen etter så mange år og han innrømmer jo selv som han sier «Vi har ikke lyktes». Har Takvam noen gang vurdert å fratre og la noen andre få prøve seg?

Det finnes ingen andre sykehus i landet som har så mange korridorpasienter som Sykehuset i Vestfold og slik har det vært i mange år. Jeg gjentar, det var altså 2744 pasienter i korridorene i fjor. Dette tallet er jo helt horribelt. Jeg føler selv at hele standarden er i ferd med å forfalle der, plassmangel, dårlig bemanning, lange ventetider.

Jeg sliter selv også med invalidiserende tinnitus og på øre nese hals er ventetiden nå 51 uker. Noen må sette en stopper for galskapen der borte. Det meste går på halv 12, det er godt vi har Narvesen-kiosken i vestibylen. Der er det i hvert fall stille og rolig og ikke minst trygt. Det er godt vi har fritt sykehusvalg og jeg ser fram til brev fra sykehuset i Skien.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags