Fra en teknolog og «dingseentusiast» til en annen: det er gledelig å se teknologikjærlighet hos politikere. Jeg undres allikevel om når det kommer faktisk uttak for dette også i Lene Westgaard-Halles egen hjemby, Larvik?

«Smarte løsninger gjør hverdagen hennes lettere» skriver Østlands-Posten om toppolitiker og selverklært teknologioptimist, Lene Westgaard-Halle 25. oktober 2018. For å holde oss relevante i en stadig mer globalisert verden, er det både fantastisk og viktig at alle våre politikere er teknologinysgjerrige. Som medlem av energi- og miljøkomiteen har jeg tillit til at Westgaard-Halle ser teknologi som pådriver for bærekraftig byutvikling. Nå håper jeg at teknologiinteressen også brer seg utover gårdsgjerdet på Halle.

Larvik har en uttalt ambisjon om at bakkebyen skal bli smartby. I dag er allerede Larvik foregangskommune innenfor digitaliseringen av skolesektoren. Også i omsorgssektoren er kommunen i en god fremmarsjtakt for å gi innbyggere et godt tjenestetilbud innen velferdsteknologi. Men, antallet tekniske verktøy gjør ikke byen smart alene. Merverdien av det digitale skiftet kommer først når vi virkelig kan utnytte hvordan sensorer, mobilsignaler og stordata jobber sammen for å gjør hverdagen til Westgaard-Halle og alle oss andre bedre, mer effektiv og bærekraftig for både samfunn og miljø. Noe av teknologien eksisterer i dag, men vi må også planlegge for løsningene som kommer. Alt selvsagt med personvern og den digitale sikkerheten i behold.

Lokalpolitikere har også tidligere vist til Storbritannias borgerinkludering FixMyStreet. Her skal innbyggerne ved hjelp av nettsider med kart rapportere om ting som trenger å repareres eller fikses direkte til kommunen. Konseptet ligner vårt eget Fiks gata mi fra 2007. Utdatert teknologi har dessverre gjort det gode initiativet til et internettspøkelse, ukjent for de fleste og dessverre borte fra politikernes lepper. Dersom vi utnyttet dagens teknologimuligheter, som smarttelefonintegrering med geotagging, chattefunksjoner og videosamtaler, hadde kanskje politikere fortsatt frontet vår eksisterende plattform framfor å vende snuten vest.

De fleste bysentrum sliter med et døende bybilde og også Larvik har sine utfordringer. Sensorteknologi ville sikret skalerbare parkeringsmuligheter i tidsrom med særlig behov. Med infrastruktur som snakker til mobiler ville vi til enhver tid kunne holde oversikten over trafikkflyt enten du beveger deg på to hjul, fire hjul eller per fot. Slik vil vi kunne unngå parkeringsjaktende bilister og dertil kø. For arkitekter og byplanleggere er datainnsikt en gullgruve av informasjon som vil gi dem et mer pålitelig beslutningsgrunnlag, enn vår tids ofte konvensjonelle manuelle opptellinger av bevegelser i det offentlige rom.

Over hele Norge vokser smarte samfunn frem. I bresjen står Stavangers kjente intelligente kumlokk, Oslos smarte søppelkasser og Bergens luftkvalitetsmålere. Videre planlegger Bodø for førerløse biler og Kristiansund for smart ressursfordeling for å kunne la hver innbygger dele og benytte felles ressurser som både andre mennesker og det offentlige besitter som ikke utnyttes til det fulle i dag. Dette er alle gode tilbud som bedrer livskvaliteten til byenes innbyggere. En Alexa alene er en fin historie, men det bygger ikke smartbyen Larvik. Når skal Larvik hevde seg blant Norges smarteste samfunn?