Ja, det er tid for endring!

MANER TIL SAMARBEID: ØP-redaktør Terje Svendsen mener det har vært for mye vingling i Larvik-politikken de siste årene.

MANER TIL SAMARBEID: ØP-redaktør Terje Svendsen mener det har vært for mye vingling i Larvik-politikken de siste årene. Foto:

Av
DEL

MeningerFredag formiddag. Behagelig skyet og sola skimtes der opp over Byskogen et sted. Fra 5. etasje øverst på Torget skuer jeg ut over byen jeg har levd i hele mitt liv, og skrevet om i over 40 år. Utenfor frisøren, der Sport'n en gang var og Gunnar Olavesen henta fram fotballstøvler, DBS-sykler og blå Swix på bakrommet, står en skoleklasse samlet rundt snublesteinene til minne om familien Sachnowitz' grusomme skjebne i krigsårene.

Nåtid og minner. Tiden er inne for å velge ord til min siste valgkommentar.

For søndag åpner valglokalene og mandag kveld vet vi hva dere – og dere er forhåpentligvis mange – har lagt av stemmesedler i urnene i de mange valglokalene. Og husk: det er nå den store folkeavstemningen foregår! Det er nå dere kan påvirke hvem som skal ha de viktigste vervene i lokalsamfunnet. Våre valgte menn og kvinner.

Så folk i Larvik kommune, fra Lardal i nord til Nevlunghavn i sør, møt opp og gi din stemme!

Jeg har fulgt med i mange valg og opplevd spennende valgkvelder. Årets utgave tegner til å bli en thriller. Det virker helt uvisst hvilken side som vil få majoriteten, og hvem som vil bli ordfører. Mange vil nok bli det siste, men i realiteten er det to kandidater – nåværende Ap-ordfører Rune Høiseth og Høyres nye toppkandidat, Erik Bringedal.

Nettopp hvem som vil samarbeide med hvem og danne en posisjon i det nye kommunestyret, er alltid spennende. Opp gjennom årene har det vært flere konstellasjoner. Nå vil valget avgjøre mye, men med flere usikkerhetsfaktorer i bildet synes det mer åpent enn på langt tid.

Nasjonale trender spiller alltid inn, men vi ser også store lokale forskjeller. Det har ikke bare med saker, men også med menneskene som står på den enkelte liste å gjøre.

Usikkerheten i Larvik er forsterket fordi årets nykommer BedreLarvik ikke på noen måte vil signalisere hvem de vil støtte. Og ØPs siste meningsmåling bærer bud om at de nettopp kan komme i en vippeposisjon, gitt at de andre partiene velger som de gjorde i forrige periode. Torsdagens valgdebatt på Sanden ga i så måte ingen svar, bortsett fra at BedreLarvik også er komfortable med å operere alene.

Av de øvrige partiene er det verdt å merke seg at Venstre med sin nye ledelse og toppkandidat Magdalena Lindtvedt signaliserer at de heller tenker blått enn rødt.

Og hva gjør MDG – med to toppkandidater i Hallstein Bast og Tormod Knutsen som, satt på spissen, så langt nærmest har vært like mye enige som uenige i kommunestyret.

Det er ingen hemmelighet at skepsisen er stor i flere partier rundt hva BedreLarvik og nykommerens særdeles sterke frontmann, Erik A. Sørensen, står for. Og hvordan de vil forholde seg i et samarbeid ut over enkeltsaker. Ikke unaturlig, siden de selv betegner seg som et «saksparti» og bedyrer at de ikke tilhører noen blokk. Hva partiet/listen mener i noen enkeltsaker, da i særdeleshet jernbaneplassering, er til de grader belyst. Men ellers, bortsatt fra at de er lei det nåværende flertall og vil ha endring, ja endog bytte ut rådmannen, er hva de tenker i forhold til samarbeid et eneste stort spørsmålstegn.

En annen mulighet, som ingen nødig vil snakke for høyt om, men som garantert tenkes når dørene er lukket og det er tid for refleksjon, er muligheten til å se over de tradisjonelle blokkgrensene når det skal lages avtaler og stemmes fram ordfører og øvrige sentrale verv. I jernbanesaken gikk ikke bare Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet samlet inn for Kongegata, men gjorde det gjennom en skriftlig avtale. Er det derfor utenkelig at partier, da med Høyre og Arbeiderpartiet som en del av dette, kan snakke sammen og bli enige om et valgteknisk samarbeid, til tross for at de er definert uenige på en del ideologiske spørsmål? At man kan finne en enighet om viktige saker, og ikke minst en overordnet kurs og visjon for hvordan kommunen skal utvikle seg?

Det er faktisk ikke så uvanlig rundt om i Norge at så skjer. I inneværende periode er det i 65 kommuner Ap-ordfører med støtte fra et av regjeringspartiene på blå side. På motsatt side er det ordfører fra Høyre og varaordfører fra Ap i 11 andre kommuner.      

Årets valgkamp har vært annerledes enn mange andre. De store kampsakene rundt hva som skal avgjøres de kommende årene, har på ingen måte vært fraværende, men har ikke preget diskusjoner og meningsutvekslinger. Derimot har jernbanesaken med trasé- og stasjonsvalg dominert de siste månedene. Det er helt naturlig, likeså at etterdønningene også skyller inn i selve valget. Det er en sak som vil prege byen og få konsekvenser i mange år. Dessuten er de følelsesmessige aspektene ved saken store.

Like fullt håper jeg at de fleste legger mer i sitt valg for framtida enn hva det enkelte parti stemte i nettopp den saken, som etter en årelang prosess ble avgjort i kommunestyret i form av vedtaket av kommunedelplanen.

For Larviks utfordringer er mange. Kommuneøkonomien er krevende, selv om rådmannen i onsdagens formannskap kunne gi positive signaler i sin økonomiske rapport per 31. juli. Behovene er store i mange sektorer, ikke minst vil omsorgssektoren kreve økte ressurser i årene som kommer.

Dessuten er det avgjørende med et mer offensivt næringsliv, og i det ligger det å få til et fruktbart samarbeid mellom det offentlige, politikerne og administrasjon. For er det en ting vi i Larvik trenger, så er det flere arbeidsplasser. Og flere unge mennesker som velger å flytte hit.

I det hele tatt – jeg er overbevist om at nettopp samarbeid og forutsigbarhet er nøkkelord for en god utvikling. Larvik har i for stor grad vært preget av at vi vingler av gårde. Omdømmet er frynsete, forutsigbarheten ikke god nok. Gode, overordnende planer, så konkrete som mulig, bør være styrende for hvilke valg som tas.

Selvfølgelig skal ikke politikere og partier være enige i alt. Det er heller ingen svakhet for et lokaldemokrati at avgjørelser kan gå på tvers av hva som ligger til grunn for samarbeidsavtaler. Men når det gjelder de store sakene, de som definerer byens framtid, er det etter min mening en klar fordel at man står så samlet som mulig.

«Tid for endring», er nykommer BedreLarviks mantra i valgkampen. Det sier jeg meg helt enig i. Men endringen bør ikke bestå i større fokus på enkeltsaker, mer usikkerhet rundt de lange linjene, og kappa etter vinden-politikk, men på mer forutsigbart samarbeid og en helhetlig tenkning enn tilfellet har vært de siste årene.

Jeg har alltid hatt sans for lagspillet og samholdets styrke. Ikke bare er det mer moro enn å stå alene, men det gir bedre resultater. Jeg tror på at meningsbrytninger og at manges ideer kan resultere i en god taktikk og kampplan. Jeg tror på gode og kunnskapsbasert argumentasjoner for det en selv står for, mer enn å finne det gale hos andre. Jeg tror på at det er ting å hente i de fleste leirer, og at man er ydmyk nok til å ta hensyn til det, uansett hvor stor og sterk man er.

Tenk om vi kunne si at Larvik – det er kommunen der vi står sammen. Der vi ikke bare sier at vi spiller på lag, men at vi virkelig gjør det. At vi blir en kommune der det kan bygges bruer over kløfter – også politisk.

Det er den endringen Larvik trenger. Og når du skal stemme om få timer, er mitt råd at du søker etter partier og mennesker du tror er gode til det.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags