For å møte utfordringene i eldreomsorgen, må kommunen vise digitalt mot

Av

Helseyrket i velferdsstaten er ikke basert på veldedighet og gratisarbeid. For å avlaste presset på sykehjem og omsorgsboliger, må kommunen tenke innovativt om tilbudet skal gis til innbyggerne.

DEL

Leserbrev– Hverdagen handler om pasientene, sier Rekkevik sykehjem til Østlands-Posten 8. juni. Bedre levestandard har gjort at vi lever lenger. Den såkalte eldrebølgen har vært ventet. Men, det er ingen bølge, det er en del av den varige omstillingen vi må ta høyde for, når vi tilrettelegger for morgendagens samfunn.

Dersom Larvik kommune tenker innovativt på hvordan den hjemmebaserte omsorgen kan forbedres med å digitalisere vil de oppleve at presset på sykehjemmet blir mindre. Det finnes flere måter å løse utfordringene på. Kommunen kan oppnå mye ved å se det samlede omsorgstilbudet i et større perspektiv: hvordan kan kommunen legge til rette for å avlaste presset de for eksempel opplever på Rekkevik sykehjem? Når jeg leser artikkelen, virker mulighetene for å drive sykehjemmene mer effektivt begrenset – og sannsynligvis er ikke Larvik kommune noe særlig dårligere enn andre kommuner når det gjelder hvordan sykehjem drives.

Det er sånn at de fleste av oss vil bo hjemme så lenge vi kan, det viser st. melding 15, Leve hele livet. Her er det en klar forventning at kommunene må tenke nytt om hvordan omsorgstilbudet skal se ut i fremtiden.

Det er ingen tid å miste, i digitaliseringens tid må kommunens ledelse og politikere som til slutt gjør vedtak, vise digitalt mot. Omsorgsarbeideres varme hender er viktige. Velferdsteknologi bør allikevel være en del av omsorgstilbudet. Det handler ikke bare om bedre ressursfordeling: Det må tenkes innovativt. Nå finnes det mange løsninger som er klare til å tas i bruk i kommunene; GPS-sendere, digitalt tilsyn og sensorer som automatisk slår på lyset om natten, er bare noen eksempler på verktøy som gir brukere og pårørende trygghet og sikkerhet. Det skal også muliggjøre økt selvhjulpenhet, medbestemmelse og ikke minst, bedre livskvalitet. For omsorgsarbeidere betyr det at de faktisk kan gjøre den viktigste delen av jobben sin: å være medmennesker, fremfor stafettløpere.

Omstilling betyr omorganisering: flere skal bo hjemme lenger. Her må vi lage hjem som både har forebyggende og tilrettelagte løsninger tilpasset beboerne, slik at det er helsemessig forsvarlig å bo hjemme hele livsløpet. Alderdom er viktig fordi det angår oss alle, som mennesker, sønner, døtre, ektefeller og barnebarn. Det stopper heller ikke der. Velferdsteknologi bidrar også til at yngre mennesker med helseutfordringer kan få et mer selvstendig liv, enn det tidligere konvensjonelle institusjonslivet.

Beregninger viser at en sykehjemsplass i kommune Norge koster omtrent 1 million kroner i året. Om 20 fornøyde Larvik-innbyggere kan leve hele livet hjemme – betyr det 20 millioner spart for kommunen årlig. Når moderne velferdsteknologi er en naturlig integrert del av omsorgstilbudet har kommunen bedre sjans for å lykkes.

– Jo mer press det blir på bemanningen, jo vanskeligere blir det også å rekruttere de vi trenger i framtiden, sier verneombud Toril Arvesen. Dersom vi skal opprettholde det samme omsorgstilbudet vi har i dag, må syv av ti utdanne seg innen helseyrker de neste årene. Det er urealistisk. Samtidig er det uforsvarlig stort ansvar å legge på unge, nyutdannede, dersom de ikke får redskapene som finnes.

Å bli en del av omsorgssektoren krever empati, engasjement og en vilje til å gjøre en forskjell for enkeltmennesker. Skal vi gjøre bransjen attraktiv for kommende søkere, må vi se på situasjonen i dag, og tenke på hvordan vi kan avlaste de områdene som sørger for at det er varme hender å holde i også i fremtiden. Med avlastning til institusjonene basert på digitale velferdsteknologiske løsninger vil vi få en bedre ressursfordeling, som er et felles gode for alle.

Arild Fevang

Bransjeansvarlig i Atea Norge

Sandefjord, Vestfold

Følg på: Twitter

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags