Utvikling vs. visjon

Eksempel på sømløs forbindelse mellom by og bryggekant, med Storgata under bakken og parkering under friareal, sett fra Prinsegata/Schultzesgate, samt Slik forbindelsen mellom by og bryggekant vil fremstå iflg. gitte rammetillatelser.

Eksempel på sømløs forbindelse mellom by og bryggekant, med Storgata under bakken og parkering under friareal, sett fra Prinsegata/Schultzesgate, samt Slik forbindelsen mellom by og bryggekant vil fremstå iflg. gitte rammetillatelser.

Av
DEL

LeserbrevDet er gitt rammetillatelse til et høyt, fireetasjers kontorbygg på tomta mellom Grand hotell og Schultzesgate. Med byens forestående endringer og en mulig jernbaneløs havn; Tåler Larvik en fortetning av bygningsmassen langs Storgata?

Bygningsmassen langs Storgata er en nesten uavbrutt front mot havnebassenget. Samtlige bygninger vender bredsida mot fjorden. Mellom Bøkkerfjellet og Herregårdsbakken, en strekning på ca. 800 meter, er det bare to (kronglete) veier inn i byen, pluss et bratt smug ingen bruker (Bøkkerbakken) og Schultzesgate, som ender i en trapp. Av lokalene på denne strekningen står omtrent halvparten av dem tomme eller bare delvis utnyttet.

Det siste Larvik trenger er forestillingen om at en åpen plass er et ledig sted å bygge.

Det setter ting i perspektiv, at de første utkastene til Grandkvartalet ble presentert mens Peter Wessel ennå hadde terminal på Indre havn. Med så langsomme og omstendelige prosesser er det uunngåelig at det gis rammetillatelser og gjøres utbygginger som senere spenner beinkrok på ønsker og visjoner. Det blir heller ikke bedre av grunnleggende uenighet om hvordan vi finner – og henter ut byens potensial.

Det finnes ingen grunn til at Indre havn skal begynne ved Storgata når den kan begynne ved Prinsegata. For å unngå at byen siger ned til fjorden og etterlater seg et livløst, gammelt sentrum, må det skapes en trivselskorridor med Bøkeskog og fjord i hver sin ende. Dette vil bli mulig om vi lar havna «stikke inn» i byen. Med de kolossale merkostnadene og praktiske belastninger stasjon i Kongegata innebærer (et stasjonsvalg for å sikre Larviks eierforhold til fjorden), vil det være smått absurd å la gamle linjer diktere utviklingen av Indre havn og atter en gang skape skiller i byen.

Bruksverdien av Indre havn vil bestemmes av hvor tydelig vi bygger relasjonen mellom byen og arealene langs sjøen. Den sammenhengende bygningsmassen langs Storgata må brytes, og det samme må selve Storgata. Ovennevnte areal er eneste logiske sted å skape en slik tydelig og prioritert forbindelse mellom by og fjord.

Dette vil skape kontinuitet og gi luft, innsyn og utsikt for den nye, flotte Prinsegata som vil være på plass når ny jernbanestasjon etableres i Kongegata. Det er heller ikke vanskelig å forestille seg hva et slikt grep vil bety for attraktiviteten til Grandkvartalets boligdel, eller for bebyggelsen helt opp til sykehuset som blir for strandeiendommer å regne, eller at ungene på Nanset kan slenge seg på sykkelen og nå bryggekant og strender uten å krysse en eneste trafikkert vei. Viktigst er likevel hva den vil gjøre med Larviks selvbilde. Den vil stake ut en nødvendig kurs for trivsel og visjoner.

2019 blir et år med viktige avgjørelser for Larvik. En av utfordringene blir å ta dem i riktig rekkefølge. Det er masse bra krefter i Larvik. Både utbyggere, politikere og bypatrioter som oppriktig ønsker det beste for byen. Ikke godta plan B når det foretrukne ennå er mulig. Si ifra, så alle som bruker Larvik i fremtiden kan kjenne seg litt igjen i et av Grandkvartalets slagord: «Fjorden. Byen. Livet». 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags