Hvordan skal vi berge skapelsesberetninga?

Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I Larvik får vi nå en privat grunnskole. Det kan være god grunn til å ønske den velkommen. Rundt om i landet fins det mange gode privatskoler, og de kan utgjøre positive alternativer til den offisielle skolen. I ØPs presentasjon av den nye Kongshaugen kristne grunnskole på lørdag 9. april får vi dessverre ikke særlig mye greie på hvilket pedagogisk grunnsyn som vil prege den nye institusjonen. På hvilken måte vil denne skolen være et alternativ til de eksisterende, offentlige grunnskolene? Noen av oss lesere ville funnet det interessant. I stedet får vi informasjon om ledelsens syn på en del stridsspørsmål i samtida. Denne informasjonen er likevel delvis relevant for å forstå skolens profil.

Jeg skal ta opp ett punkt i det som kommer fram i presentasjonen: den kritiske holdninga til nyere kosmologiske og biologiske teorier. Her legger man seg på det som ofte kalles for en kreasjonistisk forståelse. Det kan få betydning for undervisninga i flere fag. Jorda og menneskeheten er 6000 år gamle. Formodentlig gjelder det også universet som sådan. Evolusjonslæra avvises. Elevene må nødvendigvis få kjennskap til aktuelle naturvitenskapelige forståelsesmåter, det krever planverket for grunnskolen. Men disse teoriene vil bli kritisk belyst fra et kreasjonistisk utgangspunkt, “det som bokstavelig står i Bibelen.”

Det er ikke noe galt i at etablerte vitenskapelige teorier blir kritisk vurdert. Tvert imot skal det være en del av elevenes faglige dannelse å stille spørsmål ved etablerte oppfatninger. Det problematiske ved det synet som skolen legger seg på, er at skapelsestekstene i 1. Mosebok 1-3 forstås som alternativ til godt underbygde naturvitenskapelige oppfatninger. I fjor høst sa den kommende rektoren Konrad Fjell til ØP at i naturfag vil for eksempel den kristne skapelsesberetninga få en mer framtredende plass enn evolusjonstenkinga, noe som skapte en del debatt. I intervjuet sist lørdag gjentas dette synspunktet.

De aktuelle tekstene i 1. Mosebok er blant de aller viktigste i vestlig kultur og har prega oss alle på mange og grunnleggende vis, uansett religiøs eller livssynsmessig overbevisning. Det får holde med å vise til to forhold: a) organisering av liva våre innafor ramma av ei sju dagers uke, skapelse på seks dager og så hviledag, og b) læra om at mennesket er skapt i Guds bilde, som har hatt avgjørende betydning for menneskesyn og menneskerettigheter, sjøl om også annet tankegods har hatt betydning.

Men å gjøre mosebokstekstene til en slags alternativ vitenskapelig teori er uhyre problematisk. Skal skapelsesberetninga forstås som ei rekke naturvitenskapelige påstander? Og for å gå et stykke videre: Fins det i det hele tatt noe entydig verdensbilde i Bibelen? Svara på begge spørsmål er nei. I det følgende skal vi gå nærmere nærmere inn på dette. Det innebærer at vi må se litt detaljert på noen bibeltekster.

Vi leser Bibelen slik den kommer til oss. Vi leser ikke inn andre ting, sier Fjell. Dette høres veldig fint ut, men om vi leser Første Mosebok 1 litt mer presist, oppstår det problemer. Et par eksempler: I vers 3-5 heter det: “Da sa Gud: Det skal bli lys! Og det ble lys. Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt.” Men så går det hele tre skapelsesdager fram til vers 16. “Gud laget de to store lysene, det største lyset til å herske over dagen og det minste lyset til å herske over natten, og stjernene. Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden, til å herske over dagen og over natten og til å skille lyset fra mørket.”

Skillet mellom lys og mørke oppstår altså tre skapelsesdager før sola og månen blir til. Hva slags naturvitenskap er det? Hvordan vil Fjell forklare elevene sine dette?

I det gamle Israel visste man godt at lyset kom om morgenen fordi sola sto opp. Det er sjølsagt i ethvert samfunn, særlig om man ikke har elektrisk strøm.

Vi veit ikke hvorfor skapelsesberetninga skiller skapelsen av lyset og sola fra hverandre. Ei mulig forklaring kan være at teksten blei utforma mens deler av israelsfolket var bortført til Babylon i det sjette århundre før Kristus. I babylonsk religion var himmellegemene guddommelige, og det kan ligge en indirekte kritikk av erobrerfolkets religion i at sola gjøres til skapning, til og med uten den naturlige funksjonen sin til å begynne med. Men som leserne ser, er vi i så tilfelle langt borte fra ethvert naturvitenskapelig poeng.

Jeg skal gå videre til spørsmålet om verdensbilde, kosmologi. Like etter skapelsen av lyset skaper Gud himmelhvelvinga i et slags urhav: “en hvelving midt i vannet. Den skal skille vann fra vann.” Vannet under hvelvinga blei skilt fra vannet over hvelvinga. (v. 7) Hvelvinga kalte Gud himmel.

Etterpå skiller Gud mellom land og hav under himmelvelvinga. Over hvelvinga befinner resten av urhavet seg. Det er forklaringa på at det kan regne. Det kommer tydelig fram i historia om Noah og vannflommen. I Første Mosebok 7,11 leser vi at himmelens luker åpner seg og vannet strømmer ned. Men Fjell vil vel ikke forklare elevene sine at fenomenet regn i normale mengder skal forstås som at det slipper ned ørsmå mengder vann fra et overhimmelsk urhav?

Det er ikke så enkelt å lage god naturvitenskap med utgangspunkt i ei bokstavelig lesing av Bibelen.

Dessuten må vi være oppmerksomme på at på at det fins mange, kortere tekster, særlig i Det gamle testamentet som viser til skapelsen. De lar seg ikke uten videre forene, verken med teksten i Første Mosebok eller med hverandre. I Jobs bok 26, 7 heter det at Gud “har spent nordhimmelen ut over det øde rom, hengt jorden opp over ingenting”, mens det står i Salme 24,2: “han (Gud) har grunnlagt jorden på havet, grunnfestet den på strømmende vann.”

Om vi går til Det nye testamentet, til Paulus, så ser det ut til at han regner med flere himler, kanskje tre eller sju, som hvelver seg over jorda (2. Korinterbrev 12,2).

Det lar seg ikke gjøre å lage ett, entydig verdensbilde av de bibelske tekstene når jorda både kan være hengt opp over ingenting og ligge på havet, eventuelt med søyler under. Og, bare for å ha sagt det: Noen rund jord finner vi ikke i Bibelen. Det har likevel ikke vært til hinder for at nesten alle lærde i kirken i oldtid og middelalder regna med at jorda var rund.

Poenget med denne litt detaljerte drøftinga har vært å vise at den bokstavelige bibellesinga til Fjell fører til ganske håpløse konsekvenser når den skal være retningsgivende for deler av naturfagsundervisninga. Årsaken er ganske enkelt at de bibelske tekstene bygger på skiftende, førvitenskapelige forestillinger om hvordan verden er innretta.

Vi må ikke lage vitenskap av disse gamle tekstene. Det har kanskje sin interesse å referere til en teolog som i manges øyne var stokk konservativ, Ole Hallesby. Jeg tar med et sitat fra ei bok han skreiv for snart 100 år siden: “Men er fortællingen i 1. Mos. 1 og 2 ingen beretning om skabelsen, men et inspirert profetbillede til anskueliggjørelse av den religiøs-etiske side ved verden og mennesket og deres tilblivelse, da er konflikten med forskingen løst.” De forestillingene vi møter i bibeltekstene, sier Hallesby, dreier seg om “det barnlige verdensbillede, slik som verden former seg for det uøvede øie”, med jorda som verdens midtpunkt og så videre.

Som vi ser, til og med Ole Hallesby avviser å spille bibeltekstene ut mot naturforskinga.

Jeg vil oppfordre lederne for den nye skolen til å tone ned den kreasjonistiske profilen, ikke minst av hensyn til elevene. Fjeld sier at de “leser Bibelen slik den kommer til oss. Vi leser ikke inn andre ting.” Problemet er bare at det er det som skjer. Når tekstene i den bibelske urhistoria, de første 11 kapitlene i 1. Mosebok, leses bokstavelig og faktisk som alternativ til viktige vitenskapelige erkjennelser, oppstår alle mulige rare konsekvenser. Noen av dem har jeg nevnt. Poenget med skapelsestekstene er å si noe om grunnleggende sider ved verden og menneskelivet, ikke å være alternativer til etablert og godt underbygd vitenskapelig forståelse. Det er veldig bra at de som står bak den nye skolen ønsker å ta Bibelen på alvor, men det ser dessverre ut til at de vil strekke disse gamle tekstene til å si noe om spørsmål de ikke kan svare på. Denne bibelbruken vil neppe gagne de kommende elevene ved skolen. Og den kan lett føre til at sentrale bibeltekster blir gjenstand for meningsløse debatter.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.