Kyststi i Tjølling

 "Båsen"

"Båsen" Foto:

Av
DEL

LeserbrevNoen betraktninger fra en helt vanlig turgåer i Tjølling.

Ikke er jeg store grunneiern, heller ikke er jeg særlig kunskapsrik innen Kommunen og LOTs arbeidsmetoder, men det trenger man heller ikke være for å forstå undertegnede grunneiere som så tydelig ser problemene med tilrettelagte stier i sårbar natur.

Selv har jeg stor glede av naturen, og visst har jeg gått på kyststien både i Tjølling, Larvik og Brunlanes.

Naturen langs kysten vår er herlig, jeg unner alle å komme seg ut på tur. Men der det ferdes mange, blir det spor. Vi tråkker ikke bare på stien, vi tråkker ofte utenom, fordi vi møter noen eller vi vil forbi, eller vi er mange som vil prate sammen mens vi går. Det er faktisk ikke vanskelig å oppdage at naturen på kyststien allerede er ganske så slitt!

Å se at der jeg plukket blåveis for bare et par år siden, hvor det i alle år var bare 1 beskjeden liten sti innover i blandingsskogen, er det nå allerede blitt 4-5 stier! Og DET på bare et par år! Det sier seg selv, at om noen år er blåveisen borte. ”Den lille spiren” tåler ikke så mange tunge føtter på seg i det lange løp.

Særegne steder med svartor og våtmarksområder, med all dens vegetasjon, viktige småkryp, sopp oa. som lever i symbiose, er på tilbakegang fordi folk tråkker utenom stien.

Jeg håper og tror at grunneiere i Tjølling vinner denne kampen, BRAVO!! Arne Christian Fjelberg

Og som Einar Skæraasens så vakkert sier:

Du ska itte trø i graset.

Spede spira lyt få stå.

Mållaust liv har og ei mening

du lyt sjå og tenkje på.

På Guds jord og i hass hage

Er du sjøl et lite strå.

Jorunn Andersen

turgåer

Kjerringvik

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags