Hva skjedde egentlig?

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Fredag i forrige uke opplevde en familie i Larvik det som utvilsomt kan kalles et mareritt. Etter å ha fått en telefonbeskjed fra hjemmetjenesten i kommunen, hastet to familiemedlemmer over til den 87-år gamle kvinnen som bor i en av kommunens omsorgsboliger. Der fant de kvinnen liggende på gulvet, blodig og med brukket lårhals. Ingen fra hjemmetjenesten var til stede i leiligheten da familien kom.

DEL

LederSelv om kommunen kategorisk avviser muligheten for at noen av deres ansatte kan ha forlatt kvinnen i en slik tilstand, reiser saken mange spørsmål. Det første, som Fylkesmannen i Vestfold nå får i oppdrag å granske, er hva som faktisk skjedde denne fredagen. I hvilken tilstand var kvinnen da kommunen forlot henne? Hvorfor ble ikke familien varslet om kvinnens tilstand umiddelbart, men først over en time etter at hjemmetjenesten forlot leiligheten?

Terje Svendsen, ansvarlig redaktør i Østlands-Posten.

Terje Svendsen, ansvarlig redaktør i Østlands-Posten. Foto:

Og det store mysteriet - hvis det ikke er kommunens ansatte som har tørket blod, løftet opp skapet og lagt håndklær under kvinnen - hvem er det da som har gjort det?

Men like viktig som hendelsesforløpet er det å se på kommunens evne til å vurdere hvem som har rett på sykehjemsplass, og hvem som ikke har det. Ifølge familien er det blitt søkt om sykehjemsplass for kvinnen, men kommunen har sagt nei. I en kommune uten ventelister på sykehjemsplass blir det altså nei til en 87 år gammel dement kvinne som er veldig dårlig til beins, og som i en periode har slitt med å ta til seg næring. Da legger man, etter vår oppfatning, lista for et positivt vedtak urimelig høyt.

Saken har skapt enorm debatt i sosiale medier. Flere omsorgsarbeidere uten tilknytning til saken, har poengtert at saker som denne fører til et ufortjent negativt fokus på helsearbeidere i kommunen. Derfor er det uhyre viktig å understreke at ingen tror denne hendelsen, enten den ble håndtert på den ene eller den andre måten, reflekterer holdningen til de ansatte som daglig står på for Larviks syke og eldre.

Tvert imot vet vi at det er få som jobber i et så utsatt og presset yrke som de kommunale omsorgstjenestene er. I sak etter sak kommer det fram hvor små ressursene er, og hvor lite spillerom det faktisk finnes for å ta seg av pasientene på en forsvarlig måte.

Denne saken bør sørge for at politikerne nå får den fulle og hele oversikten over det faktiske ressursbehovet i Larvik. Og at det blir en grundig vurdering på om lista har vært lagt for høyt. Når det gjelder eldre med demens og betydelig nedsatt allmennhelse, kan både denne og andre saker tyde på at nettopp det har vært tilfelle.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags