En togstasjon skaper ikke et pulserende byliv

Kongegata, adkomst 2

Kongegata, adkomst 2 Foto:

Av
DEL

LeserbrevMed optimisme leste jeg det første avsnittet i leserbrevet «Rasert sentrum eller pulserende byliv?», om Larviks nye togstasjon. Spesielt ble jeg interessert grunnet to unge forfattere og deres ønske om å bidra. Det gikk imidlertid ikke lang tid før jeg forstod at jeg ikke kunne kjenne meg igjen i alle argumentene. Likevel håper jeg politikerne lytter til Syrrist og Liverøds engasjement, samt mitt. Det er nemlig den yngre generasjonen byen bør utvikles for.

Som Syrrist og Liverød, heier jeg på et pulserende og urbant Larvik, av like grunner som dem. Byen trengs å løftes opp, skape flere arbeidsplasser og å bevare nye og hittil stabile tilbud. Jeg har troen på at dette er mulig med en arkitekturtegnet togstasjon som kaster glans over byen. På den andre siden stiller jeg meg spørsmålene: Når ble en jernbanestasjon i seg selv attraktiv? I hvilke byer har jeg satt meg ned og kost meg på en café rett ved en stasjon, foruten om når jeg skal ta toget? Når har jeg villet velge å bestille et bord på en restaurant ved en togstasjon?

Her kommer noen eksempler på opplevelser rundt, ved og på togstasjoner: I Oslo for eksempel - når oppholder jeg meg rundt Oslo S? Svaret er når jeg skal til eller fra noe. Ja, hovedstaden har klart å bevare og utvikle Østbanehallen som et tiltrekkende område å ta seg en matbit - men er ikke det også i forbindelse med togreiser? Og hvis jeg ikke skal ta hovedstaden som eksempel, kan jeg ta Lillehammer eller Moss. Jeg har ingenting å si på selve stasjonen og dens funksjon, men hvis jeg er i nærheten av stasjonen er det grunnet togreise og for en rask matbit for å kjøpe med på toget.

Indre havn uten en togstasjon (men heller en togstasjon i nærheten) og jernbanen i seg selv, vil åpne for området uten kollektivtransport – det vil si støy – rett ved bading, restauranter og andre tilbud. For spisesteder, aktiviteter og gründervirksomhet er fortsatt mulig uten en togstasjon. Utvikling av Indre havn avhenger ikke av jernbaneskinner. Bjørvika har klart det, med Sørenga rett ved, men stasjonen ligger godt gjemt på baksiden av Operaen, nye Deichmanske og alle skyskraperne. Dermed er det lite relevant og vanskelig å sammenligne Bjørvika med Indre havn. Kongegata derimot kan man gjøre en sammenligning med. Kongegata har gåavstand fra Indre havn, likt som Oslo S og Bjørvika eller Sørenga. Kongegata-valget kan gi en avstand fra området med liv og grøntområder, samtidig som det vil bli kort vei både til Indre havn og sentrum.

Mitt hovedpoeng med dette innlegget er imidlertid ikke å si at Indre havn er et feil valg og at Kongegata er riktig. Selv om jeg holder en knapp på sistnevnte. Jeg håper heller dette innlegget og andres tidligere innlegg, bidrar til at politikere tar med seg borgernes innspill i beslutningen om hvor toget skal suse gjennom byen. Betydningen av å involvere brukere og borgere er for oss viktigere enn noen gang. Så politikere – saml dere og lytt til alle som har et hjerte for Larvik. Jeg håper på en plassering av togstasjonen som vil gå på skinner og valgt av folket!

Les leserinnlegg og kommentarer på ØP-netts debattsider

Ane Bast

Tidligere innbygger, nå feriegjest

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags