Ti år med svikt er nok

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LederFor nøyaktig en måned siden lovte vi på denne plassen å følge opp svikten i varslingsalarmene ved Larvik kommunes omsorgsinstitusjoner. Lite ante vi da om hvor mange som er blitt berørt, hvor omfattende problemene har vært og hvor lite som har blitt gjort av kommunens ledelse.

Etter å ha gjennomgått avviksmeldinger, hatt samtaler med berørte pårørende, pleiere og sentrale personer i administrasjonen, kan vi med all sannsynlighet slå fast at vi bare kan se toppen av isfjellet. Antall avvik og svikt i alarmsystemet er trolig langt flere enn de 164 tilfellene som er loggført. Det første helt tilbake i 2005.

Varsellampene burde i hvert fall ha begynt å blinke allerede i 2007. Da satt Lilly Anette Christiansen og Trine Lise Hovland ved sengen til sin døende far. Da de skjønte at det gikk mot slutten ringte de på pleierne, men ingen kom. Dermed måtte de ut på gangen, og panisk lete etter omsorgspersonalet.

Christiansen og Hovland konkluderte på samme måte som mange andre vi har snakket med har gjort. Alle har sett på alarmsvikten som en uheldig enkelthendelse, og regnet med at problemene ville bli fikset slik at det ikke skulle gjenta seg. Først i 2016, da Trine Lise Hovland ble sittende alene utenfor Presteløkka og fortvilet trykte på alarmen i flere timer, stilte familien seg spørsmålet om dette var et problem kommunen aldri hadde blitt kvitt.

Det ville vært lett å tilgi enkelthendelser der alarmsystemet sviktet med ujevne mellomrom. Men problemene i Larvik dreier seg på ingen måte om enkelthendelser. Siden 2007 har fire forskjellige rådmenn, fire enhetsledere og én kommunalsjef for helse og omsorg hatt et ansvar for hele eller deler av kommunes omsorgssektor.

Det har vært jobbet med å løse utfordringene hele tiden, men svikten synes ikke å ha blitt tatt nok på alvor. Og vi er langt fra så sikre som omsorgsledelsen på at alarmsvikten aldri har fått alvorlige konsekvenser i form av trusler mot liv og helse. Det er nemlig grunn til å frykte at det finnes hendelser ved sykehjem som i avviksrapportene ikke er knyttet til alarmsystemet, der mangel på rask respons kan ha ført til en forverring av pasientens situasjon.

Fortsatt er det helt uvisst hva som skal til, og hvor lang tid det vil ta før kommunen har et alarmsystem som gir pasienter og pårørende den nødvendige tryggheten. Derfor forventer vi nå at det settes et maksimalt trykk på å finne en løsning. Med en organisering og en framdrift der det ikke går vinter og vår før dette er løst.

Over ti år med usikkerhet er lenge nok.

terje svendsen

terje svendsen Foto:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags