De senere årene har norsk skole vært ledet etter et ledelsesprinsipp som kalles målstyring. Kystpartiet i Vestfold mener at denne formen for ledelse har virket på en uheldig måte i skolen. Vi vil derfor at norsk skole skal gå bort fra målstyring som styringsform.

De fleste vil antagelig være enig i at offentlig virksomhet skal ta sikte på å oppnå mål som er positive. Problemet med målstyring er imidlertid at det i praksis lett blir til at man konsentrerer seg om det som lett kan måles. Tester som for eksempel PISA-testen måler elevenes ferdigheter i lesing, regning og naturfag. Derimot vil en slik test vanskelig fange opp for eksempel elevers ferdigheter til å skrive en lengre tekst.

I enkelte kommuner hvor målstyring har vært mere rendyrket enn i andre kommuner, har man sett uheldige utslag. Som et eksempel har vi dette sitatet fra Klassekampen 21. mars i år:

«Da Kristin Ask fikk den første skriftlige halvårsevalueringen på skolen til sin åtte år gamle datter, regnet hun med at den skulle si noe om hvordan datteren er som elev. Om hun er rotete, pratsom eller nysgjerrig, hvordan hun er sammen med andre. I stedet fikk hun en liste med fjorten punkter: «Kan eleven forskjellen på bartrær og løvtrær?» «Kan eleven nevne fire husdyr?»

Ikke fordi læreren gjorde noe galt, understreker Ask, men fordi det er slik skolen er blitt.»

Eksemplet over (og andre eksempler) har mere karakter av å være en karikatur på målstyring enn noe som er en nødvendig følge av å velge denne formen for styringsform. Det kan allikevel tjene som eksempel på en skole som har gått for langt i å legge vekt på det som lett kan måles og settes tall på i skolen.

Hvis man er interessert i mere bakgrunnsstoff fra noen som er kritiske til målstyring, kan man gå inn på http://motmaalstyring.org/