Til frisklivssentralen

IKEK TILPASSET: For May Alta var Frisklivssentralens opplegg for strevsomt.

IKEK TILPASSET: For May Alta var Frisklivssentralens opplegg for strevsomt. Foto:

Av
DEL

Leserbrev

Med 50 kilo for mye og en rumpe som har vært parkert i tøflene mine de siste 20 åra fant jeg ut at jeg måtte gjøre noe.

Jeg hadde hørt om Frisklivssentralen, og på kommunens sider sto det at de hadde gå turer for alle. Etter en liten samtale der var jeg i gang. Første gang jeg var med gikk turen til venstre og mot tennisbanen. Det var et forrykende tempo for meg, så jeg hang etter som et slips. Folk gikk forbi meg mens de pratet sammen, mens jeg vekslet mellom å tro at jeg fikk hjerteinfarkt og håpe på å få det for å slippe lidelsene.

Jeg karret meg igjennom og møtte opp noen uker senere. Denne gangen gikk turen til høyre, ned den bratte bakken mot Kilen. Allerede i bakken nedover måtte jeg bruke krefter. Med 50 kilo overvekt måtte jeg bremse nedover pga. knærne mine. Mens jeg gikk nedover begynte realiteten å slå inn: Hvordan skulle jeg komme meg tilbake?

Vel nederst i bakken var jeg langt etter. Tårene begynte å renne, jeg kunne ikke makte denne turen. Nederlaget var et faktum og jeg slet meg oppover bakken i et tempo som en snegle.

Jeg tenkte på hvor mange som kunne hatt glede av en tur i naturen: overvektige, folk som er dårlig til beins, hjertesyke og sikkert mange andre.

Dere har et bra tilbud i frisklivssentralen, men å si at dere har gåturer for alle – DET har dere ikke!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags