Kjære julenissen, politiker eller kommunalsjef…

Av

Nytt kommunestyre, nye muligheter?

DEL

MeningerEldreomsorg er stadig vekk et hett tema, og spesielt i valgtider så leser vi at politikerne stadig har flotte forslag om løft og bedring. «Kjøkkenet tilbake på sykehjemmet» har vært i vinden nå, og mange tenker nok at det vil fjerne mange av de stygge overskriftene i media og gi eldreomsorgen et penere utseende.

I Larvik har vi jobbet mye med ernæringsfokus og forbedringsarbeid. Dette har stått på agendaen lenge nå, og vi har kommet veldig langt! Og det uten eget kjøkken på sykehjemmet. Godt samarbeid med LKC, som leverer gode og varierte middager til beboerne våre. De andre måltidene lages, tilberedes og tilrettelegges av personalet på hver avdeling. Alle må bidra for at vi skal kunne servere 17 beboere 4 måltider om dagen. Pluss kaffekos og annen hygge. Men det gjør vi altså, og vel så det, hver eneste dag – året rundt.

Beboerne følges opp med veiing og ernæringskartlegging hver mnd. På den måten er vi tett på og kan ta tak i endringer fort. De gamle har stor valgfrihet i kosten, her finnes alternativer for alle preferanser, funksjonsnedsettelser, allergier og ønsker. Under de forutsetningene og rammene vi har, så er ernæringsoppfølgingen god – og noe vi har kontroll over.

Det hadde selvsagt vært flott med eget kjøkken som laget mat fra bunnen av og kunne avlaste oss. Om det hadde hatt gitt noen merkbar uttelling i forhold til underernæring og matlyst, det er jeg mer usikker på, da dette handler om mye mer enn hjemmelaget mat og lukt.

Kjøkkenet ble tatt fra oss en gang tidlig på 2000 tallet. Kjøkkenet som var et sosialt samlingspunkt, ikke bare på sykehjemmet, men i hele Tjøllingbygda. De som har tråkket noen år i korridorene kan fortelle mange gode historier fra den tid. Men det er ikke bare kjøkkenet som ble tatt fra oss. Vaskeriet forsvant, og de ferdig bretta og strøkne trallene med klær, håndklær og tekstiler ble byttet ut med sekker fra fellesvaskeriet på Furuheim. Nå er det sykepleiere og helsefagarbeidere som bretter håndklær, fyller skap, vasker, tørker og plasserer privattøy for 17 beboere. Dette tar tid. Mye tid.

Aktivitøren og aktivitetsstua forsvant også. Og her kommer mitt juleønske inn. Gi oss dette tilbake! Dere har innført og sertifisert livsgledehjem i kommunen vår, og det er mye positivt med det. Baksiden er enda en oppgave vi får dårlig samvittighet for hvis tiden ikke strekker til, og som vi ikke får strøket av på gjøre-lista. Vi vil jo så gjerne, men man kan jo ikke prioritere en hyggestund med avis hvis en annen beboer ligger med uren bleie eller vrir seg i smerter?

Med en aktivitør/miljøarbeider på hver avdeling ville hverdagen vår blitt en HELT annen. Det hadde vært noen som aktiviserte og tok kontroll i dagligstua, og avlastet oss mens vi lager lunsj, flyr med matbrett, steller sår, trøster en pårørende, følger på do, rer senger og dokumenterer. Fra mitt perspektiv som sykepleier (og husk at sykepleiere er den yrkesgruppa som scorer høyest på alle tillitsbarometre hos befolkningen i både inn og utland) – er DETTE det vi hadde trengt, om vi kunne ønske oss noe. Selv om vi strekker oss langt og lenger enn langt for å gi innhold og mening til dagene for våre kjære beboere, så er vi ribbet til beinet på ressurser og bemanning. Hvis det er vilje til å gjøre noe med dette NÅ, så vil det gi kommende generasjoner en bedre alderdom i vente på sykehjem. Mange partier har gått til valg på å bl.a. styrke eldreomsorgen, så da venter vi i spenning. Enn så lenge opplever vi kun omorganiseringer og nedskjæringer! Dere som sitter på pengesekken og prioriteringene, hvordan vil dere ha det når det er deres tur? Verdt å tenke på.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags