En million arter kan bli utryddet!

NATUREN: Å ta vare på naturen er helt avgjørende for vår eksistens og velferd. Vil vi stoppe utviklingen, eller vil vi bare la det skure og gå? Hvem kan gå foran? spør Venstres Karin S. Frøyd.

NATUREN: Å ta vare på naturen er helt avgjørende for vår eksistens og velferd. Vil vi stoppe utviklingen, eller vil vi bare la det skure og gå? Hvem kan gå foran? spør Venstres Karin S. Frøyd. Foto:

Av
DEL

LeserbrevJorda har åtte millioner plante- og dyrearter. Hele en million er truet av utryddelse!
En helt fersk rapport fra det internasjonale naturpanelet (IPBES) forteller at naturens tilstand er blitt stadig dårligere. Det er endret bruk av arealer som påvirker naturen mest, og som også fører til økte utslipp av klimagasser. Omtrent en fjerdedel av verdens utslipp skyldes flatehugst av skog, nyrydding, matproduksjon og gjødsling.

Flere arter trues av utryddelse nå enn noen gang før i menneskets historie. Blant artene som trues finner vi 40 prosent av amfibiedyrene, nesten en tredel av korallene som danner rev, og mer enn en tredel av pattedyr i vann og hav.

En halv million av artene på land er avhengige av at leveområdene deres blir restaurert. Hvis ikke vil de etter hvert dø ut. Allerede nå omtales artene som «levende døde».

Vi slipper ut stadig mer drivhusgasser. Plast forurenser ti ganger mer enn i 1980. Over 80 prosent av forurenset vann slippes ut uten rensing, mens opp mot 400 millioner tonn tungmetaller, løsemidler, giftig slam og annet industriavfall dumpes i elver og hav. Hvert år!

—Situasjonen er alarmerende. Å ta vare på naturen er helt avgjørende for vår eksistens og velferd. Det er også hele grunnlaget for vår økonomi og sysselsetting. Rapporten viser at det som gjøres globalt for å ta vare på naturen er for lite og det går for sakte, sa klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) da han hadde sett rapporten. Etter mange års miljøengasjement og lang politisk erfaring, vet han hva han snakker om. I dag er Elvestuen også president for FNs miljøforsamling.

Jeg har vært engasjert i natur og miljø i mange år, helt siden 1970-tallet. Dessverre kan jeg ikke si at denne utviklingen var helt overraskende for meg. At det likevel står SÅ dårlig til med kloden vår, blir jeg nå veldig urolig for.

Hvert år bruker vi omtrent nesten 60 milliarder tonn mer av jordas ressurser. Det er dobbelt så mye som i 1980. Hver og en forbruker vi også mye mer enn før. Det er flere grunner til at vi er kommet hit, men summen gjør at jorda ikke tåler mer.

Vi som bor i rike land, etterspør stadig mer. Varene produseres ofte med råvarer fra fjerntliggende lavinntektsland. De fattige landene som produserer varene, bærer byrdene av vårt forbruk. De rikere slipper konsekvensene av økt konfliktnivå, ødeleggelsene av naturen blir større på grunn av rovdrift på råvarer. Samtidig tjener de fattige landene mindre.

Vil vi stoppe utviklingen, eller vil vi bare la det skure og gå? Hvem kan gå foran? Hele verden ønsker å bli som oss i Norge. Mange kårer oss til verdens rikeste land og verdens beste land å bo i. Hvis ikke vi kan gå foran, hvem skal gjøre det da?

Kanskje ligger løsningen i andre og nye måter å måle samfunnsutvikling på, ikke bare i regnskapsføring. Vi må få en sirkulær økonomi og en bærekraftig ressursbruk. Omfattende, internasjonalt samarbeid må til for å stanse tapet av naturmangfoldet. Vi i Norge bidrar allerede internasjonalt ved å hindre avskogingen i tropiske land. Regjeringen, med Venstre i spissen, har også bestemt at Norge skal bidra aktivt i arbeidet med ny naturavtale. Den skal vedtas i Kina neste år. Det lover bra. Det vil kreve mer av oss, mer omfattende og drastiske endringer i måten vi utnytter kloden vår på. Jeg håper vi har nok mot og vilje.

Karin S. Frøyd

Vestfold Venstre, fylkesleder

Følg på: Facebook

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags