Folkevandring

Av
DEL

MeningerI sin bok «Etternavna våre» nevner professor Arne Torp at noen typer etternavn ikke finnes på norsk, mens de finnes til overmål på tysk og engelsk. Det er etternavn som Schneider/skredder, Schmidt /smed, Müller/møller, Fischer/fisker, Carpenter/snekker, osv., altså etternavn som forteller yrket som hans forfedre eller han selv hadde. Torp begrunner fraværet av yrkesetternavn med at Norges grisgrendte bosettingsmønster tilsa at «enhver var sin egen lykkes smed», alle måtte kunne litt av alt. Mens man på kontinentet samlet bosettingen, bosatte man seg hos oss hvor det var jordlapper å dyrke. Dette gav mindre mulighet for yrkesmessig spesialisering, med konsekvenser for etternavn.

Mens 90% av befolkningen var knyttet til jordbruk i 1814, er under 1% i dag knyttet til matjorda. I dag bor 82% i byer eller tettsteder. Langs Oslofjorden bor 35% av Norges befolkning på 3,6 % av landets areal, og i Nord-Norge bor 90% mindre enn 4 km fra salt hav. Det pågår en folkevandring over hele verden, fra grisgrendt mot tettbygd, fra små byer til større, - også i vår kommune skjer dette. Mulighetene for kommunikasjon er blitt bedre, allikevel velger vi å flytte nærmere hverandre. Det avgjøres gjennom den enkeltes valg av verdier og jakt på muligheter.

Utviklingen er rasjonelt betinget og samfunnsmessig effektiv. Det er kostbart å skaffe frem varer, post, fiber, el., vann, avløp, veier, skoletilbud, helsetjenester, osv. til grisgrendte strøk. De som velger å bo grisgrendt får mye, men de må også gi avkall på mye. Samtidig tilsier god utnyttelse av skog, jord, beite, vannkraft, malm, mineraler, fisk, reiseliv, osv. at vi ikke avfolker. Vi skal ha hele landet i bruk, og vi skal bruke mulighetene. Men trenger vi å bo spredt av den grunn?

Utviklingen går sin gang, uansett hvor ideelle ambisjoner vi har om å ta vare på det som var. Det vil ikke «bo folk i husan» over alt. Vi kan påvirke utviklingen, men ikke stanse den. Da er det bedre å påvirke bevegelsen mot livskraftige tettsteder, slik at disse kan få trygghet for sin utvikling. Valg må tas, og konsekvensene vil merkes før eller senere. Uten tidlige og tydelige valg blir virkningene verre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags