De svakeste, de som trenger kommunen mest

Av
DEL

Leserbrev
SV siterer gjerne en god uttalelse fra Høyre. Det er som tidligere år ikke flust med overføringer fra rik stat til «fattige» kommuner. Kommunesektoren strupes, den private rikdom florerer. Og vi i Larvik skal igjen igang med å spare i nytt budsjett for neste år. Men hvor går grensa for når nok er nok?
Igjen beklager rådmannen at overføringene fra regjeringa reduseres i forhold til utgiftene som stiger, for kommunens helt nødvendige tjenester for de menneskene som «sitter nederst ved bordet». Det koster Larvik kommune reelt 3 mill mer enn i fjor, men kompenseres ikke i statsbudsjettet, vi må stramme inn andre steder!
Hvorfor går FrP, KrF, V sammen med H om dette?

Og det er her sitatet kommer fra lederen i Kommunenes sentralforbund, Gunn Marit Helgesen, politisk valgt som KS-leder fra Høyre.
Om statsbudsjettet for 2020: «…..er det dessverre nødvendig å peke på særlig ett område der regjeringens forslag har klare negative konsekvenser for de kommunale velferdstjenestene: Den statlige delen av kostnadene til ressurskrevende tjenester kuttes videre, det vil si kommunale tjenester til innbyggere med psykisk utviklingshemming, sterkt nedsatt funksjonsevne, alvorlige rusproblemer eller psykiske lidelser. Siden 2016 innebærer det en innstramming på over en milliard kroner for kommunene. Staten rettighetsfester tjenester, men overlater i stadig større grad kostnadene til kommunene, sier Helgesen».
For Larvik har det betydd en innstramming andre steder i kommunen på anslagsvis 12-14 millioner. Og dette er bare en post i vårt budsjett.

Videre: «Staten pålegger kommuner og fylkeskommuner å oppfylle rettigheter staten vedtar, men følger ikke opp med tilstrekkelige midler. Vi ser det både i denne saken og i saker om bemanningsnormer og på andre områder. Samtidig strammer regjeringen inn på kommunenes egne muligheter til å påvirke sine inntekter. I stedet for å fortsette med slike årlige grep som er små for staten, men store for enkeltkommuner, trenger vi nå en stor og prinsipiell diskusjon om bærekraften i helse- og velferdstjenestene, sier Helgesen.»

SV lokalt har påtalt dette hvert år i kommunestyreperioden, men Høyre/FrP/V/KrF er tause. Det er kutt i dekning av lærernorm, i bostøtte, i uføretrygd, i barnetillegget for uføre, i arbeidsavklaringspenger og i overgangsstønad for enslige foreldre og lista er lengre!
I budsjettet for 2020 foreslår regjeringen blant annet å kutte i arbeidsavklaringspengene (AAP) til unge som er for syke til å jobbe, noe så smålig som kutt i briller til unger med alvorlige synsproblemer og kutt i støtte til tannregulering.
Og altså ikke dekke inn økte kostnader ved kommunens ressurskrevende tjenester for de menneskene som er helt avhengig av kommunen, fellesskapet.
Blir syke friske av å bli fattige eller er realiteten at syke mennesker tvinges over på sosialhjelp og dermed økte utgifter i Larvik kommunes budsjett?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags