NHO farer med blinkers - varsku her!

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Nå er NHO i gang igjen på sitt spesialfelt: krisemaksimering dynket med partikularisme som det heter når særinteressene kommer på bekostning av helheten og fellesinteressene. De har produsert noe de har kalt «Ti ambisjoner å strekke seg etter».

Her roser de den norske velferdsstaten, den norske modellen og de samfunnskritiske som har gjort en så stor jobb under pandemien. Men etter rosen kommer et men. De føler seg forpliktet til å minne oss om at det er de private og særlig NHO og Norsk industri som er den ryggen som bærer velferden i dette landet.

Norge skal fortsatt være verdens beste land å bo i, framhever de, men skal det lykkes i framtiden, må vi bli mer lik andre land. Annerledeslandet kan ikke være annerledes lenger. Vanskelig å forstå når vi ved å være litt annerledes lykkes med det meste.

Så kommer løsningen: Nå vil organisasjonen, midt i koronapandemien, at skattene skal senkes med 100 milliarder de neste årene. Og hva er årsaken denne gangen? Jo, for å kjempe oss ut av krisen. De kan ikke ha oppfattet at det som har gjort at krisen i Norge har vært fornuftig bekjempet, er at vi har mange og dyktige offentlig ansatte. Offentlig ansatte er betalt over skatteseddelen. Nå når det er offentlige penger som holder mange bedrifter i gang, så har NHO fått for seg at skattene i Norge er for høye, sammenlignet med andre land.

Tenk på det. At det går an. Nå har de tydeligvis snakket sammen. De som lider av statsfobi. De som nå frykter at det viktige og nødvendige arbeidet som de offentlig tilsatte (de samfunnskritiske) har gjort for å få oss gjennom krisen, skal feste seg i velgernes sinn og gjøre det vanskeligere for de borgerlige partiene å vinne regjeringsmakt igjen på valget om et års tid.
Nå settes alle kluter inn for å krisemaksimere situasjonen slik at de samme velgerne skal forstå at det er de private som driver skuta. Mer privatisering må til. De samfunnskritiske er ikke kun de offentlig tilsatte. Enda mer samfunnskritiske er de som jobber i privat sektor. Det er de det bør klappes for, mente Kristin Clemet for noen uker siden.

Kan vi stole på NHO og Norsk Industri når de argumenterer for at den offentlige andelen av BNP må reduseres for at vi skal komme oss etter koronaen. Kanskje vi skal se litt tilbake i historien. På NHOs tidligere spådommer. Vi som har levd en stund, husker jo hvordan de spådde at Norge ville oppleve kun sorg og tenners gnissel hvis vi ikke valgte å gå inn i EF i 1972.

For ikke å snakke om 1994 da forutså NHO et industritomt Norge hvis landet fremdeles holdt seg utenfor EU, etter at Sverige meldte seg inn. Ved Svinesund ville kapital, kompetanse og arbeidsplasser stå i kø for å komme seg hurtigst mulig ut av annerledeslandet.

For næringslivet gjaldt det å komme seg over grensen fortest mulig. Annerledeslandet ville bli et bakvendtland der ingen fornuftige mennesker ville kunne investere sine penger.

Men ble det slik? Nei, selvsagt ikke. Krisemaksimering er deres spesialfelt. Får de det ikke som de vil, går det lukt til helvete, både for folk og fe og fedreland. Men alle deres spådommer har heldigvis vært rop etter rop på ulv uten at en eneste vargtass har dukket opp.

Men bedriftslederne ville flytte uansett. Den lønnen de fikk i Norge var ikke til å leve av. Hvis ikke den gikk opp med noen hundre tusen eller millioner, så ville de akseptere tilbudene om bedre lønte stillinger i utlandet. For der var norske bedriftsledere verdsatt etter evne. Trodde de. Ikke har det flyttet mange bedrifter til Bohuslän, ei heller har de norske lederne vært så attraktive i utlandet som de innbilte seg. De norske bedriftslederne som har ledende posisjoner i utlandet, kan telles på en finger. Og han kom snart tilbake med halen mellom beina.

Men bedriftslederne er mer effektive i det private enn i det offentlige, hevder Stein Lier-Hansen, generaldirektør i Norsk Industri i Dagsnytt Atten. De er så effektive når de reiser på turer med milliardær Tangen, i fine fly og lytter på dyr musikk. Eller når høyere lønn gjør at de kan bo i litt finere hus, spise litt finere middag, drikke litt finere vin, være litt penere kledd. Da blir man pr. definisjon litt mer effektiv og litt bedre ledere. Det mener Hansen. Utrolig hva litt spisse lysebrune sko kan gjøre med folk.

Ett eksempel har vi fra Statoil, hvis sjefer som etter lønnen å dømme, må være landets klart beste og effektive. I USA har de satset på skiferolje med begge hendene og med all den effektiviteten de kunne oppdrive. Og fiaskoen lot ikke vente på seg. 200 milliarder norske kroner har de klart å søle bort.

Men Hansen vet at lederne i det private er mye mer effektive enn i det offentlige. Og finner smartere løsninger. Det vet Hansen fordi han har jobbet begge steder. Han baserer sin kunnskap, sin erfaring og sine argumenter på egne opplevelser. Effektivitet av ypperste klasse.

Norsk næringsliv vil bli støttet med nesten 500 milliarder kroner i 2020. Et tredjedels statsbudsjett. Men det er ikke nok selv om tilskuddene hittil har ført til at færre bedrifter enn vanlig har gått konkurs. Nei, mye vil ha mer. Og det som kanskje er enda viktigere for dem som lider av statsfobi. Flere må overbevises om at en stemme for mer privatisering, er en stemme for framtida. Fanden vil ha flere.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken