Nicolai Tangens iøynefallende forbruk og ettermæle

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det er et utrolig trekk Nicolai Tangen gjør, når han nå velger å selge seg ut av selskapet han selv grunnla og legger hele sin personlige formue i potten for å oppnå prestisjejobben som sjef for Oljefondet. Ikke bare legger han hele formuen sin i potten, men ved å overføre store deler av formuen sin til sin egne veldedige stiftelse og det som skal bli hans ettermæle. For menn som Nicolai Tangen, er det ikke jobben i seg selv de er mest opptatt av, men hva de skal bli husket for når historien skrives.

Den påtroppende sjefen for Oljefondet; kristiansanderen, fondsforvalteren, mesenen og milliardæren Nicolai Tangen, er en suksessfull investor i verdens aksjemarkeder. Der har han investert penger fra fond han har vel plassert i skatteparadiser. Hvorfor pengene hans er blitt lagret på Jersey eller Cayman Islands, er det mange som lurer på. Hans følgesvenn, styremedlem i noen av hans mange selskaper, den selvopphøyde estetikeren og filosofen; Henrik Syse, sier at det er fordi Tangen ikke vil belastes med dobbelt skatt. Syse forklarer at dersom det hadde vært noe lumsk eller fordekt med Tangens pengeplasseringer i skatteparadiser – noe han vet alt om – så hadde Syses helt spesielle etiske varsellamper blinket rødt, med en gang og meget sterkt. Det har de ikke gjort og det mener han beviser at da finnes ikke noe moralsk tvilsomt med Tangens forkjærlighet for Jersey og andre skatteparadiser. Med sine etiske varsellamper kan Syse ha funnet svar på det spørsmålet som har opptatt filosofer siden tidenes morgen. Hva er riktig og hva er galt? Finnes det allmenngyldige, objektive normer som gjelder for alle mennesker til alle tider? Å ha fond i skatteparadis for å forhindre dobbeltbeskatning, er innenfor, mener han. Det er allmenngyldig. Ingen varsellamper. Men dessverre for Syse så blinker varsellampene for noen. Professor Schelderup ved NHH for eksempel skriver i VG at dobbeltbeskatningsargumentet er et fikenblad. Og om høsten så detter det av.

Den mest sannsynlige årsaken til å bruke skatteparadiser er nok at man dermed betaler mindre skatt generelt enn man ville ha gjort med ha å pengene passert i for eksempel Storbritannia. Der Tangen bor. For Storbritannia dobbeltbeskatter ikke slike som Tangen. Det gjør heller ikke Norge. I 2019 inngikk Norge en avtale som begrenser nettopp dobbeltbeskatning. Den avtalen har også Storbritannia undertegnet.

Så Tangen vil helst ikke betale mer skatt enn absolutt nødvendig. Men dersom han gir bort penger på andre måter, kan han oppnå 100 % skattefradrag i Storbritannia. Gaver i stedet for skatt. Smart. For Tangen har etter hvert fått så mye penger at gleden ved å tjene dem ikke lenger er like stor som gleden ved å gi dem bort. Det er dobbelt så gøy, sier han til Aftenposten.

Å betale skatt til fellesskapet, har den ulempen at det er ingen som legger merke til det. Skattepengene blir ikke signert Nicolai Tangen. Og når man er snill og god, så vil man jo gjerne at andre skal vite om det, skrive om det, tenke på det. Gaver er best når det er iøynefallende. Vekker oppsikt. Skiller seg ut. Det er basisen i det iøynefallende forbruket som det norskættede amerikanske økonomen Thorstein Veblen beskrev så inngående for over 100 år siden, da de amerikanske millionærene begynte å sette penger i museer og kunstsamlinger. Hva er vel rikdom verdt når alt er kjøpt som kjøpes kan, når få kjenner til at du er velstående, når få eller ingen er imponert og nå få eller ingen er misunnelige? Tangen er rammet av den samme sykdommen som sjeikene lider av når de kjøper fotball-lag i England og arrangerer det ene verdensmesterskapet i idrett etter det andre. Se-hvor-rik-jeg- er- sykdommen.

Men det er ikke bare å gi gaver. Det har Nicolai Tangen så smertelig fått erfare. Her finansierte han et drømmeseminar i USA til sine venner og bekjente fra det høyere sjikt i samfunnet. Et seminar som nesten kostet ham jobben. En investering som han nok regnet med vil lønne seg over tid. For investeringer kan jo være så mangt. Aksjer og obligasjoner er noe, men Nicolai Tangen har så mange interesser og er kunnskapsrik og oppdatert på det meste, samtidig som han er svært gavmild, sier mange av hans venner, så han investerer også i andre objekter som vil lønne seg over tid. Han er blant annet meget kunstinteressert og før han ble utnevnt til vår nye oljefond-forvalter, var han mest kjent for sin kunstgave på over 300 millioner til Kristiansand kommune. En meget omdiskutert gave. En gave som et flertall i Kristiansand ikke ville ha. For den er langt ifra gratis. Det vil koste offentligheten kr 610 millioner å bygge om en gammel kornsilo til museum som skal huse gaven. Et museum som skal driftes med offentlig tilskudd på kr 8,7 millioner pr. år.

Når Tangen til slutt fikk gitt fra seg gaven, og kanskje fikk redusert skatten, så hevder mange at det skyldtes at han investerte både tid, penger og krefter til å godblunke med forskjellige arrangementer og ikke minst smiger til forskjellige beslutningstakerne både i by, fylker og stat. Kristiansand skulle bli Norges Bilbao. For i motsetning til sangeren i Skjæraasens vise, viste han så utmerket godt hokken han skulle godblunke tel. For godblonking har vært et av Nicolai Tangens spesialiteter helt siden slutten av 80-tallet. Da begynte han til å investere i noe som ville lønne seg over tid. Han var en «ekstrem relasjonsbygger» hevdes det.

Spørsmålet er om godblonkingen har hatt betydning for hans ansettelse som Oljefondsjef. Men det får så være. Nå tiltrer han stillingen 1. september.

Selv om han selv nå mener han har gjort det han kan for at det ikke skal kunne sås tvil om Oljefondets disposisjoner etter hans tiltreden, kan han allikevel ikke «kjøpe» seg fri fra sine egne holdninger til lysskye avtaler, skatteparadis og skatteplanlegging. Selv om han sikkert er dyktig til å få penger til å yngle, kan han ikke løpe fra seg selv og sin egen fortid. Oljefondets etiske retningslinjer er kanskje hans nye bibel, men når han slår i bordet med sin nye bibel, vil han ikke bli tatt på alvor!

Sentralstyret ofrer oljefondets internasjonale omdømme og tillit i iveren etter å få Nicolai Tangen som sjef, og med det bidrar til Nicolai Tangens ettermæle. Nicolai Tangen vil sikkert bli husket når historiebøkene skal skrives!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags