Offentlig virksomhet er også viktig

Av
DEL

LeserbrevPå et møte i industridepartementet på 1980-tallet sammen med industriministeren og toppledere innen industrien, ble jeg svært overrasket over hvor lite disse topplederne faktisk visste om offentlig forvaltning. Dessverre tyder avisinnlegg fra næringslivstopper og sentrale høyrefolk på at det fortsatt kan være slik, når de så ensidig framhever det private næringslivs fortreffeligheter uten å nevne den store betydning offentlig forvaltning og virksomhet faktisk har i samfunnet. Men kanskje er det ikke så rart, for offentlige virksomheter blir nesten usynlige når de virker som det skal, mens private bedrifter stadig reklamerer for seg selv.

Ingen privat lovlig næringsvirksomhet kan klare seg uten aktiv medvirkning fra det offentlige; det være seg tilgang på arbeidstakere som den offentlige skolen har gjort lese- og skrivekyndige, veier for transport av varer og tjenester, eller lover som gjør det mulig å drive handel og annen virksomhet, og å inngå avtaler. Dertil har myndighetene alltid spilt en hovedrolle i innovasjonen, som det klart framgår av «The Entrepreneurial State. Debunking Public vs. Private Sector Myths» (2014) av Mariana Mazzucato, en kapasitet på innovasjon. Uten offentlig forskning og økonomisk støtte hadde det eksempelvis ikke vært noe internett, GPS, eller noen Teslaer.

I «The Fifth Risk» (2019) skriver Michael Lewis om «Broken Arrows», dvs. om atomulykker som ikke førte til atomkrig. I USA ble det i 2013 frigitt opplysninger om da et skadet B-52 bombefly mistet to 4-megatonn atombomber over North Carolina i 1961. Hver av bombene var mer enn 250 ganger kraftigere enn den som ødela Hiroshima. Den ene bomben var «ufarlig», men den andre falt ned i fallskjerm og armerte seg selv. Den ble senere funnet på et jorde utenfor Goldsboro i North Carolina, med tre av de fire sikkerhetsmekanismene ødelagt eller ute av funksjon. Det var altså bare den fjerde sikkerhetsmekanismen som hindret bomben i å eksplodere. Hadde den eksplodert, ville store deler av det østlige North Carolina blitt ødelagt og Washington og New York City utsatt for radioaktivt nedfall. Grunnen til at bomben ikke eksploderte, var at energidepartementet (DOE) hadde sørget for å få slike mekanismer installert i bomber. DOE hadde brukt mye tid og penger på at atombomber ikke skulle eksplodere uten at de var ment å gjøre det.

Det er blant annet slike offentlige virksomheter president Trump og hans meningsfeller ikke ønsker å se betydningen av eller bevilge penger til. Trumps folk ønsket heller ingen hjelp fra de ansatte i de offentlige virksomhetene til å forstå hva de drev med. De var bare opptatt av å gjennomføre sin egen ideologi, og å lete etter problemer og dritt i virksomhetene for å begrunne nedskjæringer og for å finne ut hvem de kunne straffe.

Både atomvåpen og klimakrise utgjør en stor fare for den menneskelige eksistens. I boka er «den femte risikoen» oppgitt å være: prosjektledelse og å maksimere kortsiktig gevinst uten hensyn til de langsiktige kostnadene. Her eksemplifisert ved produksjonen av plutonium for 70.000 atomvåpen ved Hanford nær Colombia elven i perioden 1943–87. Sammen med mange av de gamle fabrikkene for plutonium, finnes to-tre-deler av alt atomavfall i USA i dette området, med tilhørende radioaktiv stråling og forurensing av elva.

Men heller ikke norsk politikk mangler eksempler på at man forfølger egen ideologi og maksimerer kortsiktige gevinster uten hensyn til de langsiktige kostnader. Dertil oppfattes demokrati innskrenket til kun metoden for å ta avgjørelser, hvor selv et lite flertall får bestemme, selv om avgjørelsen medfører ganske katastrofale konsekvenser for et mindretall; men dermed brytes et av demokratiets ufravikelige prinsipper, hensynet til menneskers verdighet og eksistens. Kan dette også være en grunn til at debatten hardner til?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags