God vakt!

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevI disse innsparings, omorganiserings og effektiviseringstider så er det på høy tid å sette ord på noe som berører oss på gulvet. Det blir stadig løftet spørsmål om hvordan vi kan forbedre tjenestene og hva tjenestene skal inneholde. Kravene øker, og det er ikke i takt med rammene vi har fått tildelt.

At det er budsjetter og økonomi som styrer vår hverdag er vel alle klar over, men hvis det er noen som virkelig kjenner det på kroppen hver dag så er det oss som står pasientene nærmest. De som har vært i dette yrket gjennom tiår kan bekrefte at disse utfordringene alltid har vært en del av arbeidshverdagen.

Men blir vi hørt? Blir vi egentlig hørt? Hvordan kan vi synliggjøre at rammene er for knappe? At grunnbemanningen er for lav i forhold til arbeidsoppgavene vi skal utføre?

Med dette så oppfordrer jeg ALLE i helse og omsorgstjenestene til å skrive avvik! Hver eneste dag! Hver eneste vakt!

Er det greit at noen får kald middag fordi personalet måtte ta seg av en urolig pasient? At de aller sykeste blir liggende med våt bleie til langt ut på formiddagen fordi man rett og slett ikke rekker å få alle opp til «riktig tid»? At man gir beroligende medisiner i stedet for å være tilstede og bruke trøst og nærvær?

Fikk du vondt i ryggen fordi du måtte ta en tung forflytning alene? Ble livsgledeaktiviteten avlyst fordi det var andre som trengte mer oppfølging? Ble pasienten sittende å gråte i fellesstua uten at du hadde tid til å ta deg av det og spørre hva det var? Rakk du ikke å skrive rapport? Måtte du spise lunsjen din stående på kjøkkenet mens du utførte andre oppgaver?

Jeg er overbevist om at alle kjenner seg igjen i slike scenarioer.

Men blir det rapportert? Blir det synliggjort?

Hvis vi skal få politikere og administrasjon til å forstå utfordringene vi står i så må det dokumenteres! Det er vi på gulvet som kjenner den virkelige tyngden av alle oppgavene som skal utføres. Hvordan kan man forstå det, hvis man aldri har gått i våre sko? Kjent på tidspresset, kjent på den dårlige samvittigheten, og kjent på de vanskelige prioriteringene?

Vi strekker oss langt og lengre enn langt, men vi kan ikke trylle! Ta oss på alvor og hør på det vi har å fortelle! Pasientene våre er ofte for syke til å si det selv! Vi er deres stemme, så lytt til oss! Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv, sies det. Det har vi på gulvet forstått! Har dere som setter våre rammer forstått det? Vi kan ikke basere fremtidens helsetjenester KUN på varme hjerter og samvittighet!

Og til alle fantastiske helsearbeidere og medmennesker der ute – dere er alle helter i det dere utfører hver eneste dag!

Nothing about us whitout us!!!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags