En mer nyansert politi-debatt

MER NYANSERT: De neste par årene vil politiet rette enda mer av innsatsen mot å øke kvaliteten på den jobben vi gjør ved hjelp av økt kompetanse, nye arbeidsmetoder og ny teknologi, skriver politidirektør Odd Reidar Humlegård. (Illustrasjonsfoto: Terje Svendsen)

MER NYANSERT: De neste par årene vil politiet rette enda mer av innsatsen mot å øke kvaliteten på den jobben vi gjør ved hjelp av økt kompetanse, nye arbeidsmetoder og ny teknologi, skriver politidirektør Odd Reidar Humlegård. (Illustrasjonsfoto: Terje Svendsen)

Av

Enkelte medier har den siste tiden tegnet et bilde av et politi i krise. Selv om politiet ikke leverer godt nok på alle områder, mener jeg en slik beskrivelse er feil.

DEL

MeningerDe siste ukene har debatten gått om politiets tilgjengelighet og kapasitet til å etterforske saker. Det er viktig med en åpen og nyansert debatt om politiets arbeid og utvikling. I for mange tilfeller får ikke folk god eller rask nok oppfølging fra politiet, og mange politiansatte har krevende arbeidsdager hvor det er vanskelig å få ressursene til å strekke til. Men å konkludere med at politiet eller politireformen er i krise, mener jeg er feil. Jeg ønsker ikke at en krisebeskrivelse av politiet skal skape en uberettiget bekymring blant folk om at politiet ikke kan ivareta deres trygghet.

Det er bare to måneder siden alle politidistriktene kom i mål med sin nye organisering. Det har vært et krevende arbeid for en stor del av politiets medarbeidere. Den nye organiseringen av politiet må få tid til å gå seg til. De neste par årene vil politiet rette enda mer av innsatsen mot å øke kvaliteten på den jobben vi gjør ved hjelp av økt kompetanse, nye arbeidsmetoder og ny teknologi.

Generelt stabile resultater

Hvis vi ser på de nasjonale tallene på viktige områder de siste årene, ligger politiets resultater på et stabilt nivå parallelt med gjennomføringen av en omfattende reform. Tilliten til politiet er høy, og har vært stabil gjennom reformperioden. 9 av 10 nordmenn føler seg trygge der de bor og ferdes. Målinger viser at politiet når de kravene som er satt til responstid i saker der folk er i nød. Antall anmeldelser er redusert de siste årene, men sakene politiet jobber med er mer komplekse og arbeidskrevende. En del av årsaken er at stadig mer av kriminaliteten foregår på internett. Her er vi ikke gode nok i dag, og etablerer blant annet et nasjonalt cyberkrim-senter i løpet av året. Saksbehandlingstiden har generelt holdt seg på samme nivå siden 2013. Det totale antallet restanser har steget det siste året, men er likevel på et lavere nivå nå enn i 2013. Vi jobber fortsatt med å redusere disse ytterligere. I enkelte saker er saksbehandlingen alt for lang. Den generelle oppklaringsprosenten har vært stabil de siste årene, men målet er at den skal øke. Antall henleggelser med kjent gjerningsmann er redusert vesentlig siden 2014, men det er fortsatt for store forskjeller i praksis politidistriktene mellom.

Stor økning innen seksuallovbrudd

På enkelte kriminalitetsområder har antallet saker økt vesentlig de siste årene. Totalt har anmeldelser for seksuallovbrudd økt med 65 prosent siste fire år. Seksuallovbrudd mot barn i alderen 14 til 16 år har økt med over 180 prosent i samme periode. Vold og overgrep mot barn er blant politiets aller høyst prioriterte oppgaver. Det er investert mye for å styrke politiets kompetanse og kapasitet i slike saker. Oppklaringsprosenten er høy, og saksbehandlingstiden på vei ned. Dette viser hvordan politiet jobber bedre enn før, men det er saker som er svært ressurskrevende, og som vi fortsatt må prioritere høyt. Samtidig ser vi at satsningen på vold og overgrep mot barn kan gi politiet kapasitetsutfordringer på andre områder med voksne ofre.

Satsningen må fortsette

Politiet er godt i gang med et omfattende og langsiktig arbeid for å heve kvaliteten på etterforskningen, og innføre nye arbeidsmetoder i hele politiet. Det vil styrke politiets slagkraft mot alle typer kriminalitet, og styrke befolkningens rettsikkerhet. Det vil fortsatt kreve ressurser, tid og mye arbeidsinnsats for å nå målene i reformen. Politiet får mer penger og flere folk, og det investeres i både helikoptre og beredskapssenter. Vi jobber for å utnytte ressursene i politiet bedre. Likevel preges etaten av stramme budsjetter med liten fleksibilitet. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) i offentlig sektor gjør også politiets driftsbudsjetter strammere. Dette tilsvarer om lag en halv milliard i kutt siden ABE-reformen startet. Det er særlig krevende for politidistriktene i gjennomføringen av en ambisiøs politireform. Disse må gjøre tøffe prioriteringer hver eneste dag, og både oppbemanning og resultatforbedringer går saktere enn vi ideelt sett skulle ønske. I tråd med de politiske målene om 2 politi per 1000 innbyggere, har vi planlagt med ytterligere 1000 nye politifolk fram mot 2020. Det trengs. Politiets medarbeidere er utålmodige etter å kunne levere bedre resultater, og ønsker seg bedre forutsetninger for å gjøre en god jobb. Jeg er trygg på at vi vil få et enda bedre politi når endringene vi er i gang med får tid til å virke.

Odd Reidar Humlegård, Politidirektør

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags