Nå er det nok.

Justisministerens erfaring fra PR-bransjen har hun videre brukt som statsråd til å spre fremmedfrykt, hat og splittelse i landet vårt, skriver nestlederen i AUF Vestfold, Fabian Wahl Sandvold.

Justisministerens erfaring fra PR-bransjen har hun videre brukt som statsråd til å spre fremmedfrykt, hat og splittelse i landet vårt, skriver nestlederen i AUF Vestfold, Fabian Wahl Sandvold. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Leserbrev9. mars, dagen for premieren av filmen om 22. juli, deler Norges justisminister et innlegg på Facebook som markerer bunnsjiktet av hva Fremskrittspartiet klarer å lire av seg i det offentlige ordskiftet. Likevel er det like irrelevant som partiet selv, for det store spørsmålet er om dette er retorikk Venstre og Høyre kan stå inne med. Etter reaksjonene fra regjeringspartiene, kan en med sikkerhet si vi har en regjering som jobber for et ansvarsfraskrivelses-løft i norsk politikk.

Sylvi Listhaug var før hun ble statsråd en av landets best betalte PR-rådgivere. Justisministerens erfaring fra PR-bransjen har hun videre brukt som statsråd til å spre fremmedfrykt, hat og splittelse i landet vårt. Fremmedfrykt ovenfor sårbare flyktninger, hat ovenfor venstresiden med Arbeiderpartiet i spissen, og splittelse blant nordmenn flest.

Jeg er en engasjert AUFer som bruker store deler av fritiden min på politikk. For oss i Ap og AUF handler politikk om hvordan vi skal skape et best mulig liv for alle. Uansett om du er en hvit, streit gutt fra Nøtterøy som kommer fra en ressurssterk familie, eller om du vokser opp i krig, usikkerhet og fattigdom på den afghanske landsbygda. Friheten norske politiske partier arbeider for stanser ikke ved svenskegrensa, spør du oss. Vi kan ikke slå oss til ro med at Norge rangeres som verdens beste land å bo i, når 1 milliard barn lever i fattigdom. Når 805 millioner mennesker sulter i hjel. Når 80% av verdens befolkning lever for 85 kroner dagen.

For vi puster alle inn den samme lufta, vi ønsker alle det beste for de som kommer etter oss, og vi ønsker alle å leve et godt liv.

Det trodde også de som brått ble revet vekk fra oss den 22. juli 2011 på ei vakker sommerøy i Tyrifjorden, og i det travle kontorlandskapet i Grubbegata. Det som verre var, er at de ble revet bort nettopp fordi de trodde på disse verdiene om frihet, likhet og solidaritet.

Jeg meldte meg inn i AUF kort tid etter jeg fylte fjorten, i desember 2014. Før jeg ble med i AUF kjente jeg ingen som ble rammet direkte av terroren den fredagen. Jeg kan derfor ikke forestille meg følelsene de rammede følte den dagen. Skrekken, skadene og savnet etter de som ble revet bort den dagen, tilhører ofrene og de pårørende.

Som AUFer, bror, menneske, og nordmann skal jeg likevel føle et ansvar for at handlingene som ble utført den dagen av en høyreekstrem terrorist aldri skal få skje igjen. Det er derfor jeg skriver dette innlegget.

Første gangen jeg leste Facebook-innlegget til Sylvi Listhaug bestemte jeg meg likevel for at dette ikke var en debatt jeg kunne ta. Men, da jeg hørte statsministeren min nekte å ta avstand fra dette motbydelige stuntet, og heller bruke tiden på å angripe Arbeiderpartiet for sitater tatt ut av kontekst, ble jeg forbanna. Gjentatte ganger har Solberg avvist nedrige utspill fra FrP-politikere ved å si «jeg ville ikke ordlagt meg slik». Jeg har latt meg provosere av svarene hennes, men Solberg har likevel hatt en folkelig appell som har gjort at jeg, om jeg så bort fra politikken, kunne kalle henne «Norges» statsminister.

Men nå er begeret rent over – Erna er borte, og blitt til Solberg, og Norges statsminister til Høyre, Venstres og FrPs statsminister.

Når nestlederen i Høyre og kunnskapsminister Jan Tore Sanner i tillegg angriper Arbeiderpartiet for å bruke 22. juli-kortet i debatten, renner ikke lenger begeret over – det fosser.

2021 kan ikke komme fort nok.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags