Som en av sikkert veldig mange som har fulgt med i politikk både ute og hjemme i mange år dog kanskje ikke godt nok befinner jeg meg en uke før Stortingsvalget 2017  som ganske apatisk tilhører til hva som skjer.

Svært bekymringsfullt er det synes jeg at det virker som våpenteknologien styrer verden og fokus på mennesker og gode livsvilkår også i det store regnskapet er helt nedprioritert.

Svært bekymringsfullt synes jeg det er at så mange ulykker skjer i arbeidslivet i alle mulige bransjer. Byggenæring, helse og velferd og service. Selv er jeg ufaglært  å regne i  svært mange bransjer men jeg tror så mye ville vært vunnet dersom vi klarte å tenke helse først i alle årsakskjeder og alle oppgaver. og avdelinger og arbeidsoppgaver. Jeg tror prioriteringsarbeidet ville gå lettere dersom helse for alle var hva man styrte etter i alle virsomhetsarter. Det være seg bruk kjemisk stoffer og allergifremkallende stoffer ved farging av hår eller asbest i malingsvegger eller oppsetting av bemanningsplaner eller budsjettering for en virksomhet  kommende år.

Når jeg lytter til  mye politikk i våre dager både om og fra de forskjellige partiene føler jeg meg mye fremmedgjort og føler man ser Norge og mennesker skummelt objektivt. Jeg rygger tilbake over dette kolde og objektive. Jeg forstår at det motsatte kanskje ikke er det mest konstruktive heller. Men dette rent kolde og objektive syn er det hva vi ønsker. Selv ikke kirurgeksperter med sin store kunnskap har et så goldt syn på hva de driver med tror jeg. 

Men enkelte partier ønsker kanskje et autoritativt system uten å tørre å si det? Jeg mener dypt i mitt hjerte at vi må aldri komme dit at hensikten eller målet helliggjør alle midler? Det må bare bære galt av sted uten at jeg personlig er utpreget relgiøs.

Jeg savner de som prøver å vinne stemmer med "kjærlighet til faget politikk"og som ønsker noe mer enn kun "en ny blomst i knapphullet" og  en ny maktposisjon. Politikere tror jeg alltid har stor " slingringsmonn" blant oss folk flest. Vi ønsker de skal være inspiratorer og ta litt av og være litt visjonære.

Men gjør vi noe grundig og bra er kanskje det bedre enn å fare over alt "med søsterhånd" som man sa i veldig gamle dager.

Jeg har alltid stemt før i min " stemmekarriere" ( 62 år)men nå er jeg i stor tvil spesielt da enkelte i debatten til og mente at noen personer burde siles ut som "ikke- stemmekompetente". Det neste er vel at jeg er for " krenkbar" Usakelig synes jeg ,selv om jeg forstår at man bør ikke tro at alt handler om en selv eller har med en selv å gjøre.

Som jeg oppfatter det trenger menneskene ikke bare noe å leve av men også noe å leve for. 

Blir også klimaet menneskene mellom forsuret og kommunikasjonen krigslignende så ødelegger vi kanskje mulighetene til en god fremtid for hele naturen menneskene inklusive.

Jeg håper for mye vann ikke er rent i havet ennå og at vi har hjerterom og husrom for de som trenger oss og et godt rettsystem som kan ta seg av konflikter på god og troverdig måte. At ingen tjener seg styrtrike på andres ulykke og nye konflikter skapes.

Men i år er jeg i nærmest ødeleggende tvil om " Hokken jeg skal godblunke til".