Jeg er hjemme-sitter

Av
DEL

MeningerFor et par uker siden bestemte jeg meg for ikke å stemme ved årets valg. Etter å ha hørt et innslag i Dagsnytt 18 med en kvinnelig statsviter (dessverre fikk jeg ikke tak i hennes navn), ble jeg først så forbløffet og tenkte dette må være en spøk, deretter fykende sint. Der og da ble jeg en av sofavelgerne. Jeg har god innblikk i samfunnsspørsmål og partipolitikk, men det er visst ikke nok for nevnte statsviter.

Jeg er nemlig pensjonist med barn og barnebarn som jeg er for egoistisk til å tenke på, hevdet statsviteren. Hun fremsto som nedlatende og truende da hun hevdet at min generasjon ikke tidligere har stemt på grønne partier, og det må man gjøre noe med, for eksempel å VEKTE de gamles stemmer ved valg. Det vil si at man enten undergraderer min og andre pensjonisters stemme, eller oppgraderer de unges stemmer!

Hvis jeg og andre pensjonister ikke stemmer på ett av de «grønne» partiene (hun nevnte ingen ved navn, men man kan tenke seg Miljøpartiet de grønne, Venstre og SV), så kunne hun godt tenke seg at vekting av stemmer er veien å gå. Dette er en så grov nedvurdering av min generasjon og en så opplagt trussel, at jeg synes det er merkelig at ingen har tatt til motmæle mot denne såkalte statsviteren.

Riktignok fikk hun litt motstand fra en motdebattant som riktig hevdet at de fleste partiene i dag tenker på og gjør noe for et bedre klima. Men da svarte hun at det var noen partier som var mer troverdige enn andre ...

At statsviteren forakter oss gamle, ble enda mer synlig da hun slengte ut av seg at pensjonistene er de i samfunnet med flest penger. Vi er altså en ensartet gruppe som er rike, alle sammen. Dessuten hadde dette vel ingenting med debattemaet å gjøre, og er ikke noe annet enn å vise hennes forakt for vår generasjon.

Hvis jeg skulle gått til valgurnene mandag, hadde jeg ikke stemt på ett av statsviterens partier – fordi jeg mener at man må se på helheten i politikken, alt henger sammen med alt. Og jeg mener at mitt valg ville være like godt som noen annens.

Men jeg går altså ikke til stemmeurnene. Er ikke mitt valg like godt som valget til et ungt menneske, kan det være det samme ...

PS. Jeg tenker på mine etterfølgere, barn og barnebarn, og er bekymret for hvordan livet på denne kloden vil arte seg for dem etter at jeg er borte. Tro det eller ei – jeg er like opptatt av klimaet som fru Statsviter!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags